Siw Killengreen and Gunnar Kristiansen
Title: Hvordan bygge bro mellom universitet og praksisskolene i lærerutdanningen?
Grunnskolelærerutdanningene (GLU) i Norge har som oppdrag å kvalifisere lærerstudenter til å bli profesjonelle yrkesutøvere i barne- og ungdomsskolen. En viktig del av denne utdanningen er praksisopplæringen som er ment å skape en helhet i lærerutdanningen ved å binde sammen teori og praksis (Sørensen og Bjørndalen 2021). Samspillet mellom teori og praksis kan være krevende og studentene opplever at det kan være store motsetninger mellom dem (Steel 2017). En måte å minske motsetningene på kan være ved å utvikle et tettere samarbeid mellom praksislærere og universitetslærere om veiledning av lærerstudenter (Turunen & Tuovila, 2012). Et slikt samarbeid åpner også muligheten for at praksislærer og universitetslærer kan danne gjensidig forståelse for hva det innebærer å utøve læreryrket på skolen og i lærerutdanningen.
I løpet av 2021/2022 har et veilederteam bestående av en praksislærer og en universitetslærer observert hverandres undervisning i naturfag for henholdsvis ungdomsskoleelever og lærerstudenter. Universitetslærer har også undervist naturfag i praksislærerens klasse. Undervisningen har vært diskutert og planlagt i fellesskap. Den som ikke har undervist har vært observatør. For å analysere undervisningstimene i etterkant på en systematisk måte har vi brukt kultur historisk aktivtetsteori, CHAT (Engestrøm, 2001) som rammeverk. Våre analyser indikerer ikke overraskende at «regler», «fellesskap» og «arbeidsfordeling» for aktiviteten undervisning i skolen er veldig ulik det man finner på universitetet. I denne artikkelen belyser vi hvordan samspillet mellom teori og praksis på lærerutdanningen kan bedres gjennom å belyse ulikhetene mellom overnevnte aktiviteter.
Line Husjord og Bengt Haugseth
Title: Mat og musikk - folkehelse og livsmestring
Abstract: Bakgrunnen for dette utviklingsarbeidet kan knyttes til Folkehelse og livsmestring som et av tre tverrfaglige temaer i LK 2020. Temaet inngår naturlig i fagene mat- og helse og musikk i lærerutdanningen ved UiT. Fagene mat og helse og musikk har gjennom tre år samarbeidet om prosjektet «Mat og Musikk». I april 2022 gjennomfører fagene mat og helse og musikk prosjektet for tredje år på rad, men nå med elever fra den internasjonale skolen i Tromsø (TRINT).
Tentativ Problemstilling er:
Hvordan kan fag i lærerutdanningen arbeide med de tverrfaglige temaene i LK2020?
Målet med prosjektet er å ta i bruk temaet Folkehelse og livsmestring i undervisningen.
Ved å emneplanfeste det tverrfaglige temaet, arbeidsplanfeste arbeidskrav og tema samt timeplanfeste felles arbeid og gjennomføring, har vi valgt å bruke det pedagogiske «mulighetsrom». Gjennom faglig og didaktisk samarbeid om felles undervisning som ivaretar det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring, har vi gjennomført prosjektet med studentene i begge fag i høstsemesteret. Prosjektet er videreutviklet og skal i vårsemesteret gjennomføres med elever og lærere fra Tromsø internasjonale skol (TRINT). Studentene er på lærerutdanningens 1. og 2. år. Vi samarbeider om en gjennomføring der studentene planlegger og gjennomfører en praktisk undervisningsdag med elevene med utgangspunkt i det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring.
Et slikt samarbeid om et tverrfaglig tema mellom to fag i lærerutdanningen og mellom lærerutdanning og skole, kan styrke samarbeid mellom fag og mellom utdanning og skole som læringsarenaer.
Metode: Spørreskjema og intervju.
Foreløpig erfaringer/resultat fra første del av prosjektet i høstsemesteret: utfordringer med logistikk og samkjøring for felles undervisnings. Svar fra spørreundersøkelse viser at studentene synes dette er et viktig prosjekt for å oppleve mestring og godt læringsfellesskap, samt erfaring med arbeid på tvers av fagene.
Ida Gjestad
Title: Fra ideen om til utviklingen av demokratisk medborger
Abstract: Formålet med denne studien er å undersøke i hvilken grad undervisningen om og hvordan demokrati og medborgerskap eksisterer i forskjellige nivåer av utdanning. Disse nivåene er fra idéer om hva som burde være i utdanningen i læreplaner, lærerutdanneres perspektiver og til hva grunnskoleelever oppfatter av sin mulighet for medvirkning. En undersøkelse av disse ulike nivåene kan avdekke hva som trengs for å utdanne elever til å bli demokratiske medborgere for fremtiden. Det er derfor viktig å også undersøke grunnskolelærerutdanningen for å se hvordan lærere blir utdannet for å ivareta demokrati og medborgerskap i skolen. Demokratiske perspektiver i et teoretisk-analytisk rammeverk i studien er hentet fra Westheimer (2015), Biesta (2014), Fullan et al. (2020) og OECD (2018). I tillegg er Goodlad (1979) benyttet for å analysere ulike nivåer av produksjon og implementering av læreplaner.
Mixed methods er den overordnede benyttede metoden og består av dokumentanalyse, kvantitative og kvalitative spørreundersøkelser, samt intervjuer.
En foreløpig analyse har avdekket at det er et forbedringspotensial i alle ledd for å bidra inn i danningen av fremtidens demokratiske medborgere. Læreplaner gir store fortolkningsmuligheter, noe som kan skape skeivheter i utdanningen mellom elever. I tillegg kan det se ut til at noen lærerutdannere og grunnskolelærere ikke vet helt hvordan demokrati, medborgerskap og medvirkning skal implementeres på en god måte i undervisningen.