Jan Höper
Title: Har vi råd til å la naturfagstudenter delta på tverrfaglige prosjekter? En kaususstudie om klimaendringer?
Abstract: Svaret på tittelen i en ideell verden er ja. Dette er viktig for dybdelæring. Alle forventer at naturfag bidrar med å gi en dypere innsikt i problemstillingen og kan hjelpe med å forklare den fysiske verden. Samtidig får naturfagstudenten ny innsikt fra andre fag, som setter kunnskapen i en større sammenheng. Men kan naturfagstudenten i det hele tatt allerede bidra med en dyp forståelse? Og hvis den ikke får denne forståelsen mens den studerer, hvordan skal den fås senere?
I den reelle verden er problemet at både årsaker til og løsningsforslag mot klimaendringer og lignende tverrfaglige problemstillinger er så komplekse at det krever en dyp forståelse av minimum både naturvitenskapenes egenart, fysikk, kjemi og biologi. Samtidig har vi i lærerutdanningen bare lite tid til å gi både en grundig innføring i bakenforliggende disiplinfag og samtidig en tverrfaglig framstilling av hele naturfag. Skal vi ofre faglige timer for å bidra i en mer overfladisk tverrfaglig debatt, eller skal vi bruke disse flerfaglig i faget med fokus på basiskunnskap?
Basert på litteratur, emneplaner, kvantitative spørreundersøkelser og intervjuer belyses det derfor også følgende spørsmål:
- Hva vil vi at grunnskolestudenter skal kunne når de er ferdig med f. eks. 60 studiepoeng naturfag?
- Ønsker vi studenter som f. eks. kan avgjøre seriøsiteten av internettkilder ut ifra generell kunnskap om kildekritikk?
eller
- Ønsker vi at studentene har en så pass god forståelse av de nevnte fagfeltene, at de kan si HVORFOR en illustrasjon som for eks. brukes i konspirasjonsteorier er feil i utgangspunktet?
I prosjektet brukes kasusdesign, med klimaendringer som lupe for å se nærmere på muligheter og begrensninger for hvordan dette dilemmaet kan løses. Et dobbelt dilemma i et allerede tverrfaglig skolefag, som sikkert ikke bare gjelder naturfag.
Anne Bergliot Øyehaug, Jill-Tove Buseth and Marianne Martinsen
Title: Lærerutdannere sine tanker om tverrfaglig undervisning
Abstract: Tverrfaglig undervisning i lærerutdanningen gir mange mulighet for å engasjere fremtidige lærere i eksisterende og fremtidige samfunnsutfordringer. Denne studien er en del av forskningsprosjektet BRIDGES, og baserer seg på lærere i lærere i lærerutdanningen som deltar i en seminarrekke om tverrfaglig undervisning, Målet med BRIDGES er å utvikle, styrke og systematisere tverrfaglig undervisning og læringsaktiviteter i lærerutdanning i temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling. I seminarene er hensikten å utvikle og styrke tverrfaglig undervisning ved at lærerne får innsikt i sentrale begreper, arbeidsmåter og muligheter når det gjelder tverrfaglig undervisning, og ved at de reflekterer og samarbeider med lærere fra eget og andre fag. I denne studien tar vi sikte på å få mer innsikt i hvordan faglærere fra ulike fag i lærerutdanningen utvikler forståelse og tanker om tverrfaglig undervisning ved deltakelse i seminarene. Det gjennomføres fokusgruppeintervju med et representativt utvalg (3-4 personer) fra
flere fag (PEL, Drama, Samfunnsfag, Matematikk og Naturfag) i lærerutdanningen både før og etter seminarrekken. Dette gir en mulighet til å analysere hva slags ansvar faggruppen opplever at de har for tverrfaglig undervisning, hva som fremmer og hemmer tverrfaglig samarbeid i lærerutdanningen, og om det er likheter og forskjeller mellom de ulike fagområdene. Videre kan vi undersøke om bevissthet og tanker om tverrfaglig undervisning endrer seg i faggruppen. Foreløpige resultater fra det første fokusgruppeintervjuet i to av faggruppene (Naturfag og Matematikk) tyder på at lærerutdannere fra de to fagene opplever ulik grad av ansvar for de tverrfaglige temaene. Videre kommer det fram at begge fag savner arenaer og møteplasser der tverrfaglig samarbeid kan skje.
Tatiana Wara, Marcela Douglas and Tove Beate Jensen
Title: Ubehagets pedagogikk i undervisning om "demokrati og medborgerskap"
Abstract: Til tross for akademiske idealer om kritisk tenkning, mangfold, fordommer og rasisme, viser studier av norsk lærerutdanning at lærerstudenter i liten grad blir utfordret og mangler både strategier og perspektiver til å håndtere fordommer og rasistiske ytringer i klasserommet (Lenz & Moldrheim, 2019; Røthing, 2020; Myrebøe, 2021). Hensikten med dette paper er å bidra til å fremme kritisk tenkning og styrke lærerstudentenes didaktiske muligheter i undervisning om demokrati og medborgerskap. Studien er basert på intervjuer med lærerstudenter fra Lektorutdanning 8-13 med i fagfordypning i fremmedspråk og fremmedspråkdidaktikk. I undervisningen brukes filmer om brudd på menneskerettigheter med utgangspunkt i enkeltmennesker som på ulike måter har opplevd undertrykking. Et sentralt funn er at det er hensiktsmessig å engasjere lærerstudenter i pedagogiske aktiviteter som skaper følelse av ubehag, og at det er transformative didaktiske muligheter for læring. Filmsnutter fra ulike perspektiver skapte sterke følelser blant studentene. Disse ubehagelig følelsene igangsatte engasjement og mot til å jobbe med disse temaene. Med utgangspunkt i funnene diskuterer vi potensialet i «ubehagets pedagogikk», (Boller, 1999; Boller & Zembylas, 2003), samt hvordan undervisning om brudd på menneskerettigheter kan gjøres meningsfullt for lærerstudentene gjennom pedagogiske aktiviteter som gjør dem emosjonelt involvert (Zembylas & McGlynn, 2012; Røthing, 2020). Vi argumenterer for at filmundervisning aktiverer, gjennom tar i bruk en kritisk uforutsigbar dimensjon som utfordrer både holdninger og følelser, og setter disse under kritisk granskning. Avslutningsvis rettes et kritisk blikk mot eget undervisningsopplegg