Banebrytende og humant rusforskningssenter frir til studenter

Bengt Karlsson usn senter for psykisk helse og rus. foto.
Velkommen: Det var senterets leder, Bengt Karlsson, som ønsket velkommen til boklansering, 7,5 årsdag og re-akkreditering på samme tid på campus Drammen 22. mars. Foto: Stian Kristoffer Sande.

22. mars var det duket for trippelmarkering på campus Drammen, der boklansering, re-akkreditering og 7,5 årsdag for Senter for psykisk helse og rus ble feiret.

– Det har vært en lang satsing fra vår side om å få frem et senter for forskning på psykisk helse og rus med et humant fundament, sier Heidi Kapstad, dekan ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap.

Hun var til stede under feiringen på campus Drammen, som markerte lanseringen av boka «Perspektiver på psykisk helse og rus» samt re-akkreditering og 7,5 årsdagen til Senter for psykisk helse og rus

– Og ved senteret har vi klart nettopp dette. Jeg mener det aller viktigste bidraget fra arbeidet ved senteret er den erfaringsbasert kunnskapen som er skapt. Brukere og pårørende får gi innspill og får en verdig stemme inn i forskningen.

Heidi Kapstad usn senter for psykisk helse og rus. foto.

LES OGSÅ: Publikasjoner fra Senter for psykisk helse og rus

Bred tankegang

Å bli re-akkreditert som en del av den nye organisasjonsstrukturen i det som er innstilt til å bli Norges nye universitet, ser senterets leder, professor Bengt Eirik Karlsson, først og fremst på som en annerkjennelse av det systematiske arbeidet som har foregått ved senteret siden starten i 2010.

– Jeg tror vår brede form for tankegang og tilnærming har blitt lagt merke til. Vi snakker ikke om psykiatri, men om psykisk helse. Vi snakker ikke om psykisk helse og rus hver for seg, vi snakker om sammenhengen mellom dem. Akkurat der er vi ganske unike i en norsk sammenheng. Både organisering og faglig tilnærming i sektoren, adskiller psykisk helse og rus i for stor grad.

Karlsson sier arbeidet som har foregått ved senteret viser at bruk av rus åpenbart har innvirkning på den psykiske helsen – og omvendt.

– Derfor er det etter min oppfatning galt å kreve at rusbrukere med psykiske helseutfordringer som søker hjelp må slutte helt med rusbruk, før de kan motta hjelp.

Bengt Karlsson usn senter for psykisk helse og rus

– Banebrytende

Karlsson mener «Perspektiver på psykisk helse og rus» på mange måter reflekterer mye av det viktige arbeidet som har foregått ved senteret.

– Av de mange områdene vi har jobbet med, vil jeg særlig trekke frem vårt arbeid med recovery. Vi har utviklet mye ny kunnskap om hvordan man kan komme seg videre fra utfordringer med rusmisbruk samt psykisk uhelse. Veldig kort oppsummert vet vi nå at bedring ofte skjer gjennom personens egen mestring av utfordringer knyttet til psykisk helse eller rus eller begge deler. Vi må arbeide med å legge til rette for at brukernes muligheter og ressurser settes – og er – i fokus.

Karlsson sier også at senterets resultater fra arbeid med tjenesteutvikling og forskningsprosjekter viser betydning av at alle parter inkluderes.

– Fagpersoner, brukere, ledere og pårørende må alle inkluderes i arbeidet, hvis vi skal kunne skape gode tilbud og tjenester innen psykisk helse- og rus. Å inkludere brukere i hele forskningsprosessen, har for øvrig blitt et krav fra flere tildelere av forskningsmidler. Akkurat der kan du si at vi har vært banebrytende.

Perspektiver på psykisk helse- og rusarbeid usn rus. foto.

Utfordringer blant barn og unge

Senterlederen sier tegn i tiden tyder på at senterets betydning kan bli ytterligere styrket i fremtiden.

– Dessverre, får en jo si. For i dag ser vi en utvikling der stadig flere barn og unge sliter med psykiske helseutfordringer. Det kan henge sammen med at de sosiale ulikhetene i Norge øker, ved at flere blir rike og flere blir fattige. Det er dessverre slik at sjansene for å utvikle psykisk helse- og rusvansker er større jo lengre ned på den sosiale rangstigen man kommer.

I tillegg mener Karlsson at en stadig mer individualisert hverdag bidrar til å forsterke trenden blant de unge.

– Vi vet fra våre forskningsprosjekter, særlig innen recovery, at følelsen av tilhørighet til et fellesskap føles særdeles positivt for de fleste av oss. Derfor tror vi det er uheldig at vi lever i en stadig mer individualisert hverdag, hvor vi måles opp og ned på alt vi gjør. I psykiske helse- og rusfeltet kan dette gi et overdrevet fokus på at det er hver enkelt bruker det er noe galt med. Fokus legges i mindre grad på sosiale faktorer som bolig, arbeid, økonomi og sosial inkludering.  Også i universitets- og høgskolesektoren måles vi. Enten i form av publikasjoner, antall studenter som utdannes, eller andre resultater vi leverer.

LES OGSÅ: Recovery på banen - forskning på gatelagsfotball

Vil høre fra studenter

Foruten et sterkt samarbeid med flere av kommunene i regionen, er Karlsson opptatt av at både nåværende og fremtidige HSN-studenter skal vite at senteret er åpne for å samarbeide tett med studenter.

– Vi har ved flere anledninger rekruttert mastergradsstudenter til forskningsprosjekter, eller inn som doktorgradsstudenter. Så lenge man er faglig dyktig, brenner for et faglig tema, og samtidig har et sterkt ønske om delta i vårt arbeid, så er vi alltid interessert å møte disse studentene. Vi har til nå møtt hver eneste student, fagperson eller leder som tar kontakt med oss. Det har vi til hensikt å fortsette med.