Britt Bolken Ballangrud og Etty Nilsen (2021): "VET teachers continuing professional development—the responsibility of the school leader"

Ikon Simulering

Faglæreres arbeidslivsrelevante kompetanse 

Hvordan holder faglærere seg oppdatert på det som skjer i praksisfeltet mens de jobber som undervisere på heltid? Dette er aktuell problematikk for lærere og skoleledere på yrkesfag, og har også høy relevans for undervisere i profesjonsutdanningene ved universitet og høgskoler. Det berører forholdet mellom kunnskap som formidles i utdanningene og kunnskap og kompetanse som finnes og praktiseres i profesjonene kandidatene utdannes for.

I denne studien undersøker vi hvordan yrkesfaglærerne oppfatter hvilke muligheter de har for kontinuerlig profesjonell utvikling (CPD; Continuing Professional Development), dvs. utvikling av yrkesfaglige og profesjonell kunnskap, mens de jobber som lærere i videregående skole. Vi spør videre hvilket ansvar skolelederne tar for å legge til rette for slik kunnskapsutvikling.

Eksterne og interne drivere antas å forme lærernes kunnskap og læring. I studien diskuterer vi forskjellige måter å kategorisere kunnskap for lærere på og hva som er viktig for utviklingen av lærernes yrkesfaglige kunnskap. Vi undersøker videre hvordan skolens ledere og skolens eiere tilrettelegger for kunnskapsutvikling. Data er samlet inn ved to videregående skoler i to forskjellige fylker, og både ansatte, ledere og rektorer er intervjuet.

Studiens funn viser at kontinuerlig profesjonell utvikling (CPD) for lærere på yrkesfaglig utdanning og opplæring i Norge hovedsakelig er enten den individuelle lærers ansvar eller et biprodukt av lærernes samarbeid med arbeidslivet i forbindelse med elevenes praksis. Eksterne drivere, som skoleeiere og regionale interesser, trekker den profesjonelle kunnskapsutviklingen i en kollektiv og generell retning. Svært lite oppmerksomhet vies de enkelte lærernes spesielle yrkesfagkompetanse, og tiltak som for eksempel hospitering i arbeidslivet utenom skolen, blir i svært liten grad benyttet. Årsaken til det kan være at både lærerne og lederne opplever at det gir dem merarbeid å tilrettelegge for fravær fra undervisningen.

Vi anbefaler at skoleledere må ha større forståelse for og i større grad fasilitere kunnskapsutvikling for yrkesfaglærere. Dette vil i tillegg til fagkompetansen innebære større vekt på arbeidslivskompetanse som en av flere nødvendige kategorier kompetanse. Data fra undersøkelsen viste imidlertid at de kollektive tiltakene i skolen ofte er nasjonalt initiert og i liten grad tar opp i seg behov arbeidslivet regionalt har.

I denne studien har vi studert lærere i restaurant- og matfag på videregående skolen. Studien er samtidig aktuell og relevant for profesjonsutdanningene ved universitet og høyskoler, hvor vi i økende grad er opptatt av arbeidslivsrelevans, og hvor det også er krevende for det vitenskapelige personalet å holde seg oppdatert i forhold til profesjonens praksis.

keyboard_backspace Les hele artikkelen