Catherine Chilute Chilanga og Kristin Bakke Lysdahl (2021): "Ethical impact of suboptimal referrals on delivery of care in radiology department"

Artikkelen belyser etiske utfordringer ved mangelfulle henvisninger til radiologiske undersøkelser.


Bildediagnostikk ikon

Av:

Denne artikkelen inngår i ph.d-arbeidet til Chilanga som handler om radiografers rolle i henvisningsprosessen.

Les hele artikkelen her.

Bakgrunn

Henvisningen er hovedkilde til informasjon radiografer og radiologer trenger for å kunne gi radiologitjenester av god kvalitet. Det er derfor et problem at en stor andel av henvisninger ikke er tilfredsstillende. Dette er dokumenter i en rekke studier fra ulike typer undersøkelser fra ulike land. Denne artikkelen har som mål å belyse og avdekke hvilke innvirkninger suboptimale henvisninger har på kvaliteten på tjenestene fra radiologiske avdelinger. Begrepet suboptimale henvisninger dekker her informasjon som mangler, er utilstrekkelig, inkonsistent, villedende, feil, vanskelig å tolke, eller ikke i samsvar med kliniske retningslinjer.

Arbeidet er basert på litteratur, hovedsakelig fra radiograf- og radiologfaglige tidsskrift, og 4-prinsippetikken anvendes som et etisk rammeverk for studien.

Suboptimale henvisninger i lys av 4-prisippetikken

Ikke-skade utfordringer: Suboptimale henvisninger er rapportert å kunne påføre pasienten risiko for skade hovedsakelig knyttet til manglende grunnlag for trygg bruk av kontrastmidler og berettiget bruk av ioniserende stråling. Suboptimale henvisninger gir videre risiko for rapportering av falske funn med påfølgende risiko for overbehandling. Manglende informasjon om pasientens tilstand kan også føre til skade fra selve undersøkelsen (f.eks. MR ved metalimplantater). Mer indirekte kan tiden som går med til oppklaring av suboptimale henvisninger føre til forsinkelse og true pasientsikkerhet.

Velgjørenhet: Suboptimale henvisninger hindrer radiografer og radiologer i å gjøre rette valg til pasientens beste, mht. modalitet og protokoll. Mangelfull informasjon hinder radiografen fra å gjennomføre undersøkelsen med best mulig kvalitet og komfort for pasienten. Likeledes hindres radiologen i gi treffsikre rapporter, som kan gi den beste oppfølging av pasienten.

Autonomi: Informasjonen i henvisningen danner grunnlag for kommunikasjon mellom pasienten og radiografen/radiologen om aktuelle undersøkelsesprosess, mulige bivirkninger og samtykke. Et mangelfullt informasjonsgrunnlag forhindrer meningsfull risiko-nytte kommunikasjon, og kompromitterer pasientens selvbestemmelsesrett.

Rettferdighet: Suboptimale henvisninger er feilkilder for radiografers og radiologers prioriteringsarbeid, og er dermed en utfordring for prosedyrerett­ferdighet. Fordelingsrettferdighets-problemer oppstår indirekte som følge av sammenhengen mellom lav henvisningskvalitet og forekomsten av unødvendige undersøkelser.

Konklusjon

Studien viser hvordan suboptimale henvisninger kan forhindre god helse og velferd for pasienter relatert til sikkerhet, utnyttede muligheter og tilfredshet. De etiske utfordringene understreker behovet for forbedringer av henvisningskvaliteten. Implementering av beslutningsstøtte systemer og kunstig intelligens kan bidra, men ikke erstatte strategier rettet mot radiografer og radiologers innsats. Dette inkludere portvokterfunksjoner og bedre systemer for interprofesjonell kommunikasjon og formidling av henvisningenes betydning.