Denne artikkelen ble skrevet som en del av Mork-Knudsens masteroppgave, veiledet av Chilanga og Lysdahl, som fikk prisen for beste Masteroppgave ved instituttet 2021.
Introduksjon
Vurdering av radiologiske henvisninger er en essensiell del av arbeidet med å oppnå riktig bruk av medisinsk bildediagnostikk. Henvisningene vurderes for å bestemme egnet bildeundersøkelse basert på den tilgjengelige kliniske informasjonen. Denne praksisen er i tråd med strålevernprinsippet «berettigelse», hvor man forsikrer seg om at risiko knyttet til undersøkelsen ikke er større enn fordelene den gir til pasientens videre behandlingsforløp. En slik avveining gjøres for hver enkelt henvisning for å ivareta pasientsikkerheten og kvaliteten på tjenestene. Vurdering av henvisningenes innhold og berettigelse er vanligvis radiologenes ansvar, men denne arbeidsoppgaven kan delegeres til radiografer med opplæring og veiledning. Kunnskap om hvordan denne arbeidsoppgaven organiseres på den radiologiske arbeidsplassen er så langt begrenset.
Formålet med denne studien var å identifisere faktorer ved arbeidsplassen som opplevdes som tilretteleggende for radiografens delegerte arbeid med vurdering av henvisninger til radiologisk bildediagnostikk.
Metode
En kvalitativ metode ble valgt fordi den er egnet til å få fram detaljerte beskrivelser av radiografens hverdag og perspektiver. Fem semi-strukturerte individuelle intervjuer av en times varighet ble gjennomført av radiografer med erfaring med vurdering av henvisninger. Radiografene ble rekruttert gjennom LinkedIn og intervjuet over nett. Systematisk tekstkondensering (STC) ble brukt for å analysere de transkriberte intervju-tekstene, hvor også analyseverktøyet NVivo ble bruk som hjelpemiddel.
Funn
Analysen resulterte i fem sentrale tilretteleggende faktorer med til sammen elleve undertemaer:
- Formelt ansvar; Dokumentert delegering, Spesifikk arbeidsbeskrivelse
- Opplæring; Oppnå ferdigheter, Opprettholde ferdigheter
- Retningslinjer; Kliniske indikasjoner, Prioritet
- Ressurs allokering; Tid, Bemanning
- Et støttende miljø; Samarbeid, Gjensidige fordeler, Tilbakemelding og kunnskapsdeling.
Konklusjon
Studien synliggjør radiografens behov for en arbeidsplass som tilrettelegger for en funksjonell utforming av den aktuelle arbeidsoppgaven. Radiologiske arbeidsplasser som organiserer sin praksis i tråd med de identifiserte tilretteleggende faktorene, vil kunne oppnå god arbeidsflyt for vurdering av henvisninger, kompetanseutvikling hos radiografene og fristilt tid for radiologene. Dette vil igjen kunne bidra til økt kvalitet på pasientenes undersøkelsesforløp.
Artikkelens forankring
Artikkelen er relatert til et pågående prosjekt om berettigelse og henvisningskvalitet. Prosjektet undersøker ulike sider ved radiografers bidrag i henvisningsprosessen, hvor tjenestekvalitet og ressursforvaltning står sentralt.
Ønsker du mer informasjon om prosjektet kontakt Catherine Chilute Chilanga eller Kristin Bakke Lysdahl.