I en fersk vitenskapelig artikkel i «Frontiers in Psychology» skriver forskerne om hvordan høyt stressnivå svekker evnen til å reagere raskt og riktig under uforutsette hendelser, som terroraksjonene 22. juli. De mener norsk politi mangler trening i å takle slikt stress, og spør om utdannelsen til norsk politi har blitt for akademisk, og for lite rettet mot å håndtere krevende situasjoner.
Tabben med gummibåten
Forskerne bruker begrepet «well-functioning combat mindset», som de oversetter med «kampvilje». I artikkelen går de gjennom svakhetene som ble avdekket av Gjørv-kommisjonen, og politiets egne rapporter.
– Mye av problemet ligger i manglende trening i forkant. Politiet har åpenbart ikke trent på å utvikle et «combat mindset», noe som ikke minst vises gjennom at gummibåten til politiet på Hønefoss manglet både luft og bensin. Avgjørelser som Beredskapstroppen tok, viser at de åpenbart var bedre forberedt, men også de hadde noen merkelige avgjørelser, som å sette elleve fullt utrustede operatører i en gummibåt registrert for ti personer, sier professor i organisasjon og ledelse ved USN Handelshøyskolen, Ole Boe.
Han har doktorgrad i beslutningspsykologi, og har også jobbet i 16 år i Forsvaret, blant annet som instruktør på Krigsskolen og Forsvarets høgskole. Boe har også vært kaptein i en av Forsvarets spesialavdelinger, og er ekspert på stressmestring.
– Ledere og operatører innen politi og forsvar vet at et velfungerende «combat mindset» er viktig, men det er få som vet hvordan det kan utvikles. Selv i spesialavdelinger som United States Navy Seals er det lite fokus på å undervise i teknikker for å fokusere. Du får bare ordren «Fokuser!» forteller Boe.
Trene på raske avgjørelser
I artikkelen skriver forskerne at noe av det vi sliter mest med i stressende og usikre situasjoner, er å ta avgjørelser. Vi mennesker har en tendens til å ville vente litt lenger, i tilfelle vi får ny informasjon. Derfor er det viktig å trene på å ta raske avgjørelser i slike situasjoner. Forsvarets elite- og spesialavdelinger trener bevisst på å programmere inn et sett av reaksjoner på spesifikke situasjoner. Det gjør det mulig å reagere automatisk, selv med et svært høyt stressnivå. Samme type trening mener de mangler hos norsk politi.
Forskerne bruker begrepene «classical conditioning» og «operant conditioning» for å beskrive de psykologiske teknikkene, som blir brukt for å trene mennesker i å reagere raskt og riktig I nødsituasjoner eller kampsituasjoner.
«Classical conditioning is a form of learning in which a person learns to connect a stimulus with response. Operant conditioning means, for example, to give a person a reward to reinforce an action.»
Vennlig og nådeløs
Forskerne har intervjuet et befal i Kystjegerkommandoen, som tjenestegjorde i Afghanistan på samme tid som terroraksjonene i Norge (2011). Elitesoldaten sier deres motto var å være rolig, avslappet og klar:
«This resulted in a consciousness in the way of conducting yourself, while you at the same time kept thinking that you were a guest in Afghanistan. The consequence of this again leads to showing consideration. Simultaneously our mindset made it easy to switch between being a friend and being completely “ruthless” when it was necessary. It is important to note that we did our very best to avoid conflicts. Meanwhile, there is no point being naive. We knew that there were many people out there who had an intent to kill us.»
Kontrollert aggresjon
Forskerne understreker at det er lett å være etterpåklok, og at det er vanskelig å vite nøyaktig hva som lå bak politiets avgjørelser i 2011. De beskriver alle rollene og 
oppgavene til norsk politi, og spør om det i det hele tatt er rom for å ha et «combat mindset». De mener «kontrollert aggresjon» er en nøkkelfaktor for å beherske krevende situasjoner, og at dette er noe som norske spesialsoldater har hatt suksess med. Samtidig understreker de at finnes en rød linje, som man ikke må tråkke over.
«There is a fine line between being aggressive when needed and when ethically justified, and just being aggressive all the time. If you deviate from basic human values and, for instance, include dehumanization and conditioning in order to kill, this may result in atrocities and war crimes.»
Overvurderer risiko under stress
Glenn-Egil Torgersen er professor i pedagogikk ved USN Handelshøyskolen og har doktorgrad i psykologi. Han har tidligere undervist i over 20 år ved Forsvarets høgskole, og jobber med å kartlegge kompetanse og mentale ferdigheter til høyrisiko-personell i beredskapsetater.
– Under sterkt stress har vi mennesker en tendens til å overvurdere risiko og tro at en situasjon er mer farlig enn den egentlig er. Dermed blir du mer forsiktig enn nødvendig, når du er i en svært stressende situasjon. Samtidig har vi en tendens til å overvurdere vår egen innsats i ettertid. Dette kan man se i politiets egne rapporter fra terroraksjonen på Utøya, blant annet den ukritiske Sønderland-rapporten (Politidirektoratet, 2012), sier Torgersen.
Politivold i USA
– Men et spørsmål til dere. Når vi ser hva som skjer i USA nå, bør vi ikke egentlig være glade for at norsk politi ikke har et slikt «combat mindset»?
– Nei, politiets reaksjoner i USA bærer snarere preg av overdreven aggresjon, ikke kontrollert aggresjon som vi skriver om. Det kan tvert om tyde på at de ikke er trent å takle de situasjonene de møter, og at de derfor reagerer med overdreven bruk av vold. Et godt trent politi, vil slik som elitesoldaten vi intervjuet, forsøke å opptre rolig og avslappet, fordi de er trygge på seg selv og sin egen evne til å takle krevende og uforutsette situasjoner som kan oppstå, sier Ole Boe og Glenn-Egil Torgersen.