Kystverket og Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) etablerer nå et formalisert kunnskapssamarbeid om sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning. Tirsdag ble avtalen underskrevet på campus Vestfold av kystdirektør Kirsti L. Slotvik og rektor Petter Aasen.
– En viktig del av HSNs virksomhet er å ha gode relasjoner til og samarbeide med omgivelsene; det styrker vår relevans fordi vi blant annet når en dypere innsikt i hvilken kunnskap det er behov for i de operative delene av våre fagfelt, sier Aasen.
Akademisering
Kystverket er en nasjonal etat for kystforvaltning, sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning. De driver forebyggende arbeid, reduserer skadeeffektene ved akutt forurensing og bidrar til en bærekraftig utvikling av kystområdene.
– Sjøsikkerhet og beredskap er et svært bredt fagområde som blant annet inkluderer tekniske, naturvitenskapelige og samfunnsfaglige temaer. Derfor trenger vi et tett samarbeid med forsknings- og utdanningssektoren. Avtalen med HSN gir oss en god mulighet til å akademisere en del av det praktiske arbeidet vi allerede gjør, samtidig som vi også kan bidra med vår praktiske innsikt inn mot fagmiljøet på høyskolen, sier Slotvik.
HSN samarbeider også med Redningsselskapet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Beredskapsfaglig tyngdepunkt
Kystverkets beredskapsavdeling ligger i Horten, der også HSNs campus i Vestfold er lokalisert. Her utøves forskning innen et bredt maritimt felt, og det tilbys flere utdanningsløp for sjøfolk.
Campus Vestfold er også hovedsetet for høyskolens Senter for beredskap og integrert krisehåndtering (SBIK), som får en sentral plass i samarbeidet med Kystverket. Senteret er et sted der offentlige, private og frivillige beredskapsaktører møtes for å løfte fram problemstillinger rundt samvirke, og finne gode løsninger i teori og praksis på utfordringene som ligger der.
Kystverket og HSN har allerede samarbeidspunkter på flere områder, blant annet innen forskning ved SBIK. Rektor Petter Aasen er glad for å ha en avtale på plass som formaliserer dette:
– Denne avtalen fungere som en himmel over samarbeidet vi allerede har etablert og som en ledestjerne for nye prosjekter og ytterligere samvirke, sier Aasen, som ikke er fremmed for å gjøre endringer i studiekatalogen, dersom samarbeidet skulle synliggjøre et behov for styrket kompetanse innen særskilte beredskapsfaglige emner.
Vil bli mer effektive
Et sentralt forskningsfokus for SBIK er samhandling mellom de ulike aktørene innenfor beredskap- og kriseområdet. Blant annet har forskerne sett nærmere på effekten av samvirkeøvelser:
– Vi vet en del om situasjonen på land, og at forbedringspotensialet er stort her, men vi vet lite om effekten av samvirkeøvelser til havs, sier forsker og senteradministrator Jarle Løwe Sørensen, som er i gang med en doktorgradsavhandling som vil avdekke hvordan forskjellige beredskapsenheter fungerer sammen ved maritime krisesituasjoner.
Beredskapsdirektør i Kystverket, Johan Marius Ly, håper kompetansen som finnes ved høyskolen kan bidra til at krisesituasjoner som involverer flere aktører vil bli mer effektive:
– Kystverket driver utstrakt øvelsesaktivitet og annet hvor akademiske synspunkter gjerne kan integreres i større grad som en del av evalueringen og videreutvikling vår. Vi vil bli bedre på det vi driver med selv, og er samtidig glade for å bidra til erfaringsbasert forskning, slik HSN legger for dagen, sier Ly.