Vis studievalg

- Barn har også en mening om kultur

Skoleforestillingen Inni varmen. Foto: Lars Opstad/Kulturtanken
Foto: Lars Opstad/Kulturtanken

Høgskolelektor Torild Wagle Christensen har nylig gitt ut en open access-bok som tar inn elevenes perspektiv i debatten om Den kulturelle skolesekken (DKS).


Kvalitet er et overordnet mål for DKS, men hva innebærer det i praksis? Hva er et godt kulturtilbud for skoleelever?

Høgskolelektor Torild Wagle Christensen har forsket på skolekonserter siden 2008, og i boka «Når musikken gir mening: Kommunikasjon i kvalitet om skolekonserter» bruker hun skolekonserten som case for å belyse dette spørsmålet. Boka er Norges første forskningsbok om kvalitet i skolekonserter, og den er Høgskolen i Sørøst-Norges første open access-bok.

Den kulturelle skolesekken (DKS) er et kulturtilbud til alle grunn- og videregående skoler i Norge, og som dermed når alle barn og unge uavhengig av deres bakgrunn og kulturinteresser. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Kulturtanken (tidl. Rikskonsertane) fikk i 2016 det nasjonale ansvaret for ordninga. I 2015 ble det brukt 210 millioner kroner på DKS. Elevene møter mange ulike kulturuttrykk gjennom dette tilbudet, og skolekonserter er musikkens område.

Voksne mener på vegne av barna

Wagle Christensen har utforsket kunstnernes, lærernes og elevenes kommunikasjon om kvalitet med utgangspunkt i spesifikke skolekonsertsituasjoner, og det er en stor undersøkelse som ligger til grunn for boka.

I boka blir konflikt- og konsensuslinjene i kvalitetsdebattene konkretisert, og tidligere DKS-forskning blir på noen punkter korrigert. Det gjelder særlig elevenes syn på kvalitet, som i undersøkelsen er preget av stor variasjon. Disse elevene utfordrer de voksnes tendens til skyttergravsdebatter, hevder forskeren.  

- Et typisk eksempel er debatten mellom kunstnere og lærere om hva som er viktigst i DKS-tilbudet. Mange lærere er mest opptatt av elevenes egenaktivitet, mens kunstnerne vil at elevene først og fremst skal oppleve kunst, forteller Wagle Christensen.

En av de siste større undersøkelsene av DKS stod UNI Rokkan-senteret for i 2013. Denne undersøkelsen viste at en del elever i barneskolen er opptatt av egenaktivitet, og det er dermed blitt en vedtatt sannhet i DKS-debattene at elevene og lærerne er på linje.

Torild Wagle Christensen. - Men i min undersøkelse gir elevene i barnetrinnet helt ulike svar på dette. Noen elever vil helst være med og lage musikk, mens andre bare vil se og høre på musikerne, og én del vil både delta og lytte. Andre elever er ikke så opptatt av temaet egenaktivitet, men legger vekt på aspekter som ulike instrumenter, type musikk og kombinasjon av musikk og skuespill i skolekonsertene, forteller forskeren.

 

Metoder for forskning på barn

Grunnen til at UNI Rokkansenterets DKS-forskere og HSN-forskeren har fått forskjellige svar om elevenes oppfatninger, kan ha med utvalg og ulike metodiske tilnærminger å gjøre. I UNI Rokkansenterets studie anvendte de gruppeintervjuer og observasjoner, mens Wagle Christensen har kombinert gruppeintervjuer med individuelle spørreskjemaer, uformelle samtaler og observasjoner.

- Mangfoldet i elevenes oppfatning kommer klarest fram i de individuelle spørreskjemaene og uformelle samtalene. Det kan henge sammen med det gruppetenknings-fenomenet som lett oppstår i grupper. Studien viser at elever på barnetrinnet kan ha helt andre oppfatninger enn det som er referert i tidligere DKS-studier. Elevene utfordrer dermed konfliktlinjene i de voksnes debatt. Dette viser at man må ha en variert metodisk tilnærming i forskningen på barn og unges referanser, mener Wagle Christensen.

En open access bok

Boka er ikke bare Norges første forskningsbok om kvalitet i skolekonserter. Den er en open access-bok som kan lastes ned av alle som ønsker det, helt gratis. Det er kun noen få slike bøker i Norge i dag. Høgskolen i Sørøst-Norge har en open access politikk som innebærer at vitenskapelige publikasjoner gjøres fritt tilgjengelig på nett. Dette er den første boka som er gjort tilgjengelig gjennom open access- ordningen.

- Det er mange som vil kunne ha interesse av å lese denne forskningsboka, men det betyr ikke nødvendigvis at de vil kjøpe den. Tematikken i boka er sentral for mange kulturinstitusjoner og utdanninger i Norge. For meg er det viktig at boka når bredt ut og blir lest av flest mulig. Jeg er derfor glad for at det har blitt en open access-bok, sier Wagle Christensen.

Torild Wagle Christensen er høgskolelektor ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), campus Bø, der hun er tilknyttet høgskolens kulturstudier og underviser i fagområdene kultur for barn og unge, kulturprosjektledelse, samt kommunikasjon og kreativitet.