Beveren er ingen stordykker

Beveren bruker mindre enn tre prosent av tiden sin på å dykke, de er under vann i cirka 30 sekunder og de dykker som oftest i ganske grunt vann, viser resultater fra Patricia Grafs doktorgradsavhandling.
En bever som svømmer. Foto: Patricia Graf

Beveren dykker mye mindre enn man trodde. Det har stipendiat Patricia Graf nylig funnet ut i sin doktorgrad der hun har kartlagt beverens adferd.

For få år siden brukte man radiomerking for å spore dyrs adferd. Da satt forskerne ute i skogen med antenne for å følge dyrenes bevegelser. I dag har vi mye bedre metoder for å studere ville dyr.

Nå har forskere ved Høgskolen i Sørøst-Norge sett på hvordan beveren oppfører seg både på land og i vann.

Det viser seg at det lille dyret med den store halen dykker mindre enn det forskerne tidligere har trodd.

Beveren bruker nemlig mindre enn tre prosent av tiden sin på å dykke, de er under vann i cirka 30 sekunder og de dykker som oftest i ganske grunt vann.

– Det var veldig overraskende, forteller stipendiat Patricia M. Graf ved Høgskolen i Sørøst-Norge.


Sporet 33 frittlevende beverStipendiat Patricia Graf

Graf (bildet) har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt aktiviteten, adferden og bevegelsesmønsteret til 33 frittlevende eurasiatiske bever i Sørøst-Norge, hvorav 19 mannlige bevere og 14 kvinnelige.

Hun brukte noe som kalles tri-aksial akselerometre og GPS-systemer, som er en del av den nye metoden for å studere ville dyr.

– Vi er først ute med å bruke akselerometer data til å studere beverens atferd, og ved å bruke denne metoden har vi vært i stand til å identifisere syv forskjellige atferdstyper hos beveren; stående, gåing, svømming, fôring, pelsstell, dykking og søvn, forteller Graf.

Fanging og merking kan være stressende for beveren, og dermed ble endringer i aktivitet og bevegelsesmønstre undersøkt en uke etter merkingen. Akselerometre settes på beverens rygg og Graf og kollegaene hennes kunne ikke finne noen endringer i bevegelsesmønstre hos beveren etter merking.

Vokter eget territorium og beiter

Funn fra doktorgradsarbeidet tyder på at beverens bevegelsesmønstre er knyttet til størrelsen på territoriet og beverens alder.

For beveren er det stadig en avveiing mellom å patruljering, altså å passe på sitt eget territorium og å spise. Bever i større territorier patruljerre mer og beiter nærmere elvebredden, mens bever som vokter mindre territorier går lengre unna elvebredden for å beite.

- Det handler nok om at bever som har mindre områder å vokte har brukt opp ressursene ved elvebredden og har mindre å spise, derfor må de gå lengre unna elvebredden for å lete etter mat, forteller Graf.

Bevegelsesmønstre endret seg også med alder: Eldre bevere brukte mer tid på land og patruljerer mer enn de yngre. De har også et større behov for å dominere og å passe på sitt eget territorium.

Lite under vann

Men de mest oppsiktsvekkende funnene i doktorgraden handlet allikevel dykkingen.

- Beverne dykket bare 2,8% av sin aktive tid og de fleste dykkene var korte på grunt vann. De fleste dykkene tok dem under 30 sekunder og oftest bare inntil en meters dybde, forteller Graf.

De lengste dykkene Graf fant varte i nærmere syv minutter.

Beverne Graf forsket på holdt til i Telemark, rundt elvene i Gvarv, Lunde og Akkerhaugen

Tidligere forskning har vist at bever er en av svært få monogame pattedyr og lever sammen med maken sin hele livet. Den legger ned mye arbeid og ressurser i å finne territoriet sitt og bygge opp et hjem.

Derfor blir det også veldig viktig å markere grensene for “eiendommen”. Og det gjør beveren ved å sparke opp jordhauger rundt territoriet sitt som den markerer på.

Vet mer om beveren

Professor Frank Rosell er en av de fremste beverforskere i Europa og disputerte med en doktorgrad om beveren i 2002. Han har vært Graf sin veileder og synes at Graf sin forskning har gjort store fremskritt for beverforskningen. 

- Denne avhandlingen understreker viktigheten av akselerometre og GPS-systemer for å kartlegge beveren om natten, evaluerer merkingsmetoden og skaffe oss detaljert innsikt i beverbevegelsesmønstre og dykkeytelse, sier professor Rosell.

- Den forsterker også forskingsfeltet ved å innføre ett nytt verktøy for analyse av adferdsdata, sier professor Frank Rosell.


 

Patricia Maria Graf ved Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag disputerte 24. februar på HSN, campus Bø og forsvarte sin doktorgradsavhandling;

“Observing animal behaviour and movement patterns remotely: A case study using bio-logging technology on free-ranging Eurasian beavers (Castor fiber)”

Doktorgradsarbeidet har foregått på institutt for natur, helse og miljø, HSN

Veiledere har vært:

  • Professor Frank Rosell, HSN

  • Professor Klaus Hackländer, University of Natural Resources and Life Sciences, Vienna, AT

  • Professor Rory Wilson, Swansea University, UK