Forskergruppa Embodied making and learning (EMAL) studerer våre skapende og deltakende møter med materialer i verden i dag.
Forskningsområdet er knytta til fagmiljøene innenfor kunst og håndverk, formgiving, forming, kulturdidaktikk og kulturproduksjon/estetisk praksis.
– Vårt mål er å utvikle kunnskap om hvordan skapende prosesser, der kroppen er aktiv, bidrar til læring i generell forstand. Vi vil forstå mer om hvilken rolle dette har for enkeltpersoner og for dagens samfunn, og hva vi eventuelt taper dersom vi ikke lenger utøver denne praksisen, sier professor Marte Sørebø Gulliksen, som leder EMAL.
Bli bedre kjent med EMAL på deres blogg.
Rett på sak
Gruppa vokste ut av fagmiljøet på tidligere Høgskolen i Telemark (HiT), men så snart vedtaket om fusjon med Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) var et faktum, ble kolleger herfra invitert inn i fellesskapet:
– HiT og HBV våre har tidligere samarbeidet faglig på mange ulike måter og i ulike arenaer, og har stor og gjensidig respekt for hverandre. For eksempel har vi veiledet og sensurert hverandres studenter i våre ulike masterutdanninger. Derfor er vi glade for å nå kunne arbeide sammen under én, felles paraply, sier professor Marte Sørebø Gulliksen, leder av EMAL.
– Forskningsglede
EMAL-gruppa består i dag av over 20 personer og møtes hver måned. De kan vise til en lang rekke solide bedrifter det siste året (se faktaboks). Gulliksen løfter fram god arbeidsdeling, samarbeid og kommunikasjon som sentrale kvaliteter ved gruppa.
– Utover høy forskningsproduksjon skal vi bidra til forskningsglede og -interesse innenfor området Embodied making and Learning ved HSN. Vi gjør det ved å bidra med våre ulike spesialkompetanser og bakgrunner, men ikke minst gjennom tillit og respekt for hverandres ulikheter. Vi er rause med både faglig støtte og tid til hverandre, og ikke minst: vi feirer hverandres suksesser, sier Gulliksen.
To av tre
To av de totalt tre personene i Norge med doktorgrad innenfor forming/kunst og håndverksfagene i barnehagelærerutdanningen er med i forskergruppa: førsteamanuensisene Kari Carlsen og Biljana Culibrk Fredriksen.
De to står hverandre faglig nært, og gjennom samarbeidet i EMAL er de nå i gang med å utvikle et doktorgradsprosjekt som det skal søkes om en intern rekrutteringsstipendiatstilling til.
Sanselig og kroppslig
Både Fredriksen og Carlsen har gjennom sin tidligere forskning vist hvilken sentral rolle praktisk handling med materialer og redskaper har i barns læringsprosesser. I det kommende doktorgradsprosjektet retter de oppmerksomheten mot små barns særegne læringsform:
– For oss som arbeider med utdanning av lærere for barnehage og skole er det av stor betydning å utvikle ny kunnskap om læring. Det er et klart behov for mer kunnskap om de minste, og hvordan hensiktsmessige miljøer for deres utforsking, utfoldelse og samhandling kan utformes, sier Carlsen.
Kollega Fredriksen utdyper:
– Små barn er nysgjerrige og tar gjerne initiativ til å handle med sine omgivelser. Deres læringsformer er sanselige og kroppslige. Forskning med de minste barna og på deres læring vil både bidra til å utvikle kunnskap om grunnleggende kompetanser iboende i menneskekroppen, men vil også gi mer generell kunnskap om oss mennesker i et evolusjonsperspektiv, sier hun
Alt på stell
– Det glimrende i dette prosjektet er at vårt doktorgradstudium i kulturstudier har «kulturdidaktikk» og «kulturproduksjon og estetisk praksis» som kjerneområder. Dermed har vi altså både doktorgradsprogram, en aktiv forskergruppe og også to potensielle veiledere til å ta seg av en eventuell doktorgradsstipendiat, sier EMAL-leder Gulliksen.