Vis studievalg

Frafall på videregående starter hjemme

Ungdom i klasserommet. Foto: iStock_skynesher
Illustrasjonsbilde: iStock/Skynesher

- Ungdoms livssituasjon og deres deltakelse både i og utenfor skolen er avgjørende for om de faller fra, eller gjennomfører videregående skole. Det sier forskere som følger ungdom i Telemark.


Tekst: Jan-Henrik Kulberg og Ingvild Gjone Sildnes

De mener debatten om frafall har for ensidig fokus på satsing på fag, lærerkompetanse og ekstraundervisning.  Forskerne peker på at frafall ofte har bakgrunn i komplekse årsaksforhold, som utvikler seg i relasjonen mellom skole og elev, og som til slutt ender i et brudd.

Frafall i videregående skole var en av hovedsakene i valgkampen, og partiene kappes om å lansere tiltak for «tidlig innsats» og «økt gjennomføring». Siden midten av 90-tallet har statistikken over frafall ligget på rundt 30 prosent av ungdomskullene.

Læreren taper kampen

Geir H Moshuus og Mette Bunting ved Høgskolen i Sørøst-Norge etterlyser mer innsats på å fange opp, og gjøre noe med de problemene elevene opplever utenfor skolen. De mener det ikke er noen vei utenom, dersom vi vil hjelpe de elevene som trenger det aller mest.

-  Alle forstår at lærernes faglige kompetanse er vesentlig for god undervisning.  Men en ungdom som har store utfordringer utenom skolen, for eksempel i familien, vil ha vansker for å lære, uansett hvor god læreren er. Skal ungdommene få hjelp som monner, kan antakelig ikke tiltaket bare handle om deres deltakelse i klasserommet. Utfordringen må være å skape deltakelse i skolen, som også gjøre noe med ungdommenes liv utenfor skolen, sier Moshuus og Bunting.

Mulig å bryte negative sirkler

De følger 70 ungdommer fra Telemark over en tiårsperiode. Halvparten av informantene er ungdom i NAV-systemet som har sluttet på videregående skole, men som fortsatt har skolerett.

Studien er nå i sitt femte år Den er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet og Høgskolen i Sørøst-Norge.

Forskerne er i gang med å samle unik innsikt i ungdommenes egne erfaringer – kunnskap man ikke kan lese kun ut av frafalls-statistikken.

- Det handler om å bryte negative sirkler og erstatte dem med gode. Det er fullt mulig å endre og justere samspillet mellom elev, hjem og skole. Også når det dreier seg om vold, rus eller foreldre som ikke «snakker skolens språk». Det er krevende, vanskelig og akkurat det som trengs, sier Bunting.

Fare for en ny underklasse

For bare en generasjon siden fikk ufaglærte ungdommer som oftest en jobb. I 2017 ser dette helt annerledes ut. I Telemark, der forskerne holder til, er det åtte prosent av ungdomskullene som etter fylte 21 år verken har fått seg jobb, går på skole eller er i lære.

- Hvis vi ikke tar tak i disse, kan vi skape en varig underklasse i Norge. Vi har lenge hatt en god del ungdom i randsonenen av skole og utdanning. Men det er fare for at det å være der er farligere enn før. I dag kan det føre til permanent utenforskap. Dette er nytt, og det burde mane til handling hos politikerne, mener Moshuus og Bunting.

Fra kunnskap til løsninger

For å komme et steg videre, vil forskerne finne ut hvorfor det lykkes for noen som statistisk sett skulle bli «drop-outs». Gjennom et pågående samarbeid med NAV og telemark fylkeskommune ønsker de å utvikle nye tiltak som tar høyde for betydningen av samspillet mellom elev, hjem og skole.

Gjør ungdommene til problemer

Forskerne sier en mangel ved dagens tilnærming til frafallsproblematikken, er at vi putter en hel masse ungdommer i kategorier.  Så forsøker vi å lage felles tiltak for ungdommer som har vidt ulike livshistorier og utfordringer. De mener den tidlige innsatsen må komme inn for alle elever, før det oppstår brudd i elevenes relasjoner til skolen.

Og når det oppstår brudd, må det jobbes med hele relasjonen mellom elev og skole og ikke bare fokuseres på eleven.

- Vi ser at problemer knyttet til skoledeltakelse stadig vekk knyttes til diagnoser hos den enkelte og jevnlig forteller mediene om en nesten epidemisk vekst i depresjon blant jenter i tenårene. Systemet er veldig rigget for å lete etter dysfunksjon ved eleven selv, og veien til hjelp og utløsing av ressurser ligger ofte i en diagnose eller et vedtak om spesialundervisning. Da glemmer vi at skole og kunnskap først og fremst handler om deltakelse. Det er den vi må gjøre noe med, sier Bunting og Mosnuus.

Funnene i studien er også omtalt i en større artikkel i Dagsavisen 9. oktober

Fakta om studien

 

  • Forskningen baseres på data fra en longitudinell kvalitativ studie i sitt fjerde år.
     
  • Informantene er ungdom i NAV-systemet som har sluttet på videregående skole, men som fortsatt har skolerett.
     
  • I en fersk artikkel redegjør forskerne for funn etter samtaler med ungdommene de to første årene.
     
  • Ungdommene tar i bruk ord og begreper om sine egne skoleavbrudd som er produsert i den faglige og politiske debatten om frafall.
     
  • Begreper som «strøk i matte», «fikk ikke læringeplass», «valgte feil» får plass i historier hvor de unge forteller om sitt eget brudd med skolen.
     
  • Når forskerne graver dypere, viser det det seg at historien om frafall er del av et større bilde.
     
  • Bildet inkluderer både familie og hjem, lokalsamfunn og venner i tillegg til deltakelse på skolen.
     
  • Det er summen av disse relasjonene som har ført noen av dem ut av skolen for kortere eller lengre tid.
     
  • Når ungdommene forteller historien med egne ord,i stedet for å kopiere ord fra samfunnsdebatten, ser forskerne en kompleks historie der de har begrenset handlingsrom.

Aktuell artikkel:

Young peoples’ own stories about dropping out in Norway: An indirect qualitative approach

 

Kontakt forskerne:

Mette Bunting, dosent  –  mobil 414 71 590Mette.Bunting@usn.no

Geir Moshuus, førsteamanuensis – mobil 400 44 410geir.moshuus@usn.no

 

I forskergruppen inngår også: Torill Aagot Halvorsen, Elisabeth Gulløy, Kathrine Bordevich og Mari B. Bergåker