Nye måter å måle verdien av integreringsarbeid på

Ottar Ness, Eugene Guribye, Bjørnar Kvinge, Moses D. Kuvoame, Ketil Eide og Lars U. Kobro. Foto
FORSKERLAGET: Øverst fra venstre: Ottar Ness, Eugene Guribye, Bjørnar Kvinge, Moses D. Kuvoame, Ketil Eide og Lars U. Kobro.

USN leder et prosjekt som skal gi et riktigere bilde av kommunenes integreringsarbeid rettet mot innbyggere med innvandrerbakgrunn.

Hvert år brukes betydelige offentlige midler på integrering av flyktninger og innvandrere i norske kommuner. Den nye integreringsloven (imdi.no) stiller strenge krav til kommunene samtidig som det lokale handlingsrommet er snevret inn.

– I mange kommuner er det frustrasjon over at resultatene de skal rapportere på ikke gir et riktig bilde av den lokale innsatsen, forteller forsker Lars U. Kobro, som også leder senter for sosialt entreprenørskap og samskapende sosial innovasjon (SESAM) ved USN.

Kommunene er forpliktet til å rapportere resultatene fra integrering- og inkluderingsarbeidet sitt basert på indikatorer som er fastsatt sentralt.

Å telle det som teller

Kobro forteller at en tilbakemelding som går igjen fra kommuneansatte er at: «Vi teller det som ikke teller, men ikke det som virkelig teller».

En person kan ha fått seg arbeid, som jo er noe som er enkelt å telle, men vedkommende kan jo likefullt føle seg ensom og mistilpasset. Slikt blir ikke fanget opp før vedkommende eventuelt blir syk. En annen person kan ennå ikke ha fått arbeid, men likevel være lykkelig over å føle seg inkludert og betydningsfull i et sosialt miljø uten at det blir fanget opp i rapportering eller statistikk, utdyper Kobro.

Kommunesektorens organisasjon (KS) har tatt initiativ til et forskning- og utviklingsprosjekt som skal gi kommunene bedre forutsetninger for å planlegge, gjennomføre og måle virkninger og verdier av et lokalt tilpasset integreringsarbeid rettet mot innbyggere med innvandrerbakgrunn.

Før mai 2022 – og med 1,2 millioner kroner i støtte fra KS – skal prosjektet resultere i målrettet veiledningsmateriell og verktøy for kommunesektoren.

– Vi skal simpelthen skaffe til veie ressurser som kommunene kan bruke for å måle virkninger og effekter av sitt integreringsarbeid på en bedre måte, forklarer Kobro.

Bredt samarbeid

Kobro leder arbeidet sammen med professor Ketil Eide (USN) og førsteamanuensis Moses Deyegbe Kuvoame (USN). Med seg på laget har de professor Ottar Ness fra NTNU, forsker Eugene Guribye fra Norce og samfunnsøkonom Bjørnar Kvinge fra Vista Analyse AS.

Flere ressurspersoner fra Nav og andre miljøer i praksisfeltet er også trukket inn i prosjektet.

– Framfor alt vil jeg trekke fram nødvendigheten av at vi har fått kommuner med i prosjektet, sier Kobro.

Han forteller at syv kommuner allerede er involvert i prosjektet. Disse er Bergen, Horten, Øvre Eiker, Asker, Vinje, Trondheim og Arendal.

Dessuten er forskeren Frederik Thuesen fra danske VIVE med. VIVE er et ledende miljø for velferdsforskning hos våre naboer i sør. «Kobro & Co» har også evnet å toppe laget med professor Isaac Prilleltensky fra Universitetet i Miami i USA.

– Prilleltensky er professor i samfunnspsykologi med spennende teorier og modeller for livskvalitet og verdighet som vi gleder oss til å introdusere for norsk lokal innvandringspolitikk, forklarer Kobro.