– Vi forsker på fremtidens transportsystemer hvor målet er at all transport på sjø skal gjennomføres sikkert, effektivt og miljøvennlig, sier professor Kenn Steger-Jensen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
USN med både studenter og ansatte representerer Norge i det store forskningsprosjektet, som har et budsjett på hele 4,7 millioner euro og går frem til 2020.
– Ved USN er Mariia Dushenko forskningsassistent og i tillegg er det viktig at studentene får muligheten til å jobbe med prosjektet sammen med oss slik at de kan bygge opp et domenekunnskap og faglig kompetanse om maritim drift, sier Steger-Jensen.
De andre deltakerlandene er Sverige, Danmark, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Polen og Hviterussland, samt nordlige deler av Tyskland og Nordvest-Russland.
LES OGSÅ: Ingeniørstudenter jobbet med stort solcelleprosjekt
Utnytter ny teknologi
I arbeidet er forskerne opptatt av å utvikle nye digitale forretningsmodeller for mer miljøvennlig varetransport til sjøs.
– Vi skal finne forbedringsområder langs hele den maritime verdikjeden, samt utvikle og teste digitale løsninger for bedre overvåkning, visualisering og optimalisering av industriprosesser i maritim sektor, sier Steger-Jensen, som jobber ved Institutt for maritime operasjoner.
Forskerne tar utgangspunkt i en av verdens mest sårbare og travleste havområder – Østersjøen.
Prosjektet, som har tittelen «Bringing eco-efficiency and digitalisation to maritime industry (Ecoprodigi)», er også vedtatt som et flaggskip i EUs strategi for Østersjøregionen.
Her er shippingen svært regulert og industrien under press for å oppfylle regelverket, samtidig som fraktbransjen i regionen møter en stadig sterkere global konkurranse.
Lokalbefolkningen etterlyser dessuten et mer miljøvennlig fotavtrykk fra den maritime industrien.
– Det er med andre ord nødvendig å styrke verdiskapingen, samtidig som industrien reduserer ressursbruk, utslipp og forurensing. I forskningsprosjektet ser vi på hvordan skips- og havneoperasjoner kan gjøres smartere enn i dag, og hvordan vi skal legge opp etterutdanningen av personell, forteller Steger-Jensen.
LES OGSÅ: Programmering og koding inn i undervisingen
Krever godt samarbeid
I prosjektet ser forskerne blant annet på hvordan skipets svingtid (turnaround time) i havnen kan minimeres.
Steger-Jensen forteller at det krever et godt samarbeid mellom terminal og skip, samt godt oppsett av terminalområdet for å sikre minst mulig godstransport.
– Ved å minimere tiden i havnen er det mer tid samlet sett til å seile med lavere fart, som har stor betydning for energiforbruket. Arbeidet foregår i nært samarbeid mellom sluttbrukere og forskningsorganisasjoner, sier Steger-Jensen.
Prosjektet ledes av Turku Universitet i Finland og resultater, nyheter og åpne arrangementer kommuniseres på blant annet hjemmesiden www.ecoprodigi.eu.
LES OGSÅ: Starter forum for kunstig intelligens