Seniorforsker Lars Ueland Kobro ved forskningssenteret SESAM har ledet en studie om gatelagsfotball. Sammen med kolleger ved Senter for rus og psykisk helse, har han utført forskning som har frembrakt gode og inspirerende resultater.
- Se samlet forskningsrapport for prosjektet her
- Se del-rapport fra prosjektets fokus på recovery for deltakerne her
Fulgte lagene gjennom ett år
Gatelagsfotball er Norsk Toppfotballs lavterskeltilbud for alle som har eller har hatt langvarige rusutfordringer. I dag har 20 klubber eget gatelag. Lagene gir et tilbud om fotballtrening og kamper i egen liga og cuper. Klubbene samhandler med kommuner, NAV og andre offentlige tjenester. Lagene er organisert gjennom Fotballstiftelsen.
Gatelagene til Fredrikstad Fotball, Strømsgodset, Sandefjord Fotball og Odd Fotball har deltatt i studien.
Sammen med tre personer med egen brukererfaring med langvarig rusmisbruk, har forskerne fra USN gjennomført studien i de fire klubbene over ett år.
Studien ble finansiert av forskningsmidler fra Oslofjordfondet.
– Et springbrett
Deltakelse i gatelagsfotball ser ut til å ha svært god virkning for deltakernes recovery, altså deres bedrings- og mestringsprosesser.
– Fotballen fungerer som et springbrett og en ressursbase som spillerne bruker for å komme videre i et liv med mange sammensatte utfordringer å ta tak i, forteller Kobro.
Det er særlig to forhold som ser ut til å være avgjørende for gatelagsfotballens suksess. Det ene forholdet er opplevelsen av fellesskap og tilhørighet; det å være på et lag i utvidet forstand.
– Deltakerne tar vare på hverandre og bygger trygge rammer rundt hverandre i et kameratskap med likeperson-støtte som den rusomsorgen og ettervernet spillerne møter andre steder, ikke lykkes like godt med, forklarer Kobro.
Det andre forholdet er trenernes bidrag og rolle:
– Uten spesiell sosialfaglig utdannelse møter trenerne spillerne med en kombinasjon av respekt, forventinger og rammer. Dette ser ut til å balansere på et punkt mellom krav og omsorg, som er akkurat det spillerne trenger, sier Kobro.
Spillerne imponerer
Professorene Marit Borg og Bengt Karlsson har lang erfaring med å studere både norsk og internasjonalt arbeid knyttet til recovery og ettervern innenfor rus og psykisk helse. De har kalt sin del-rapport om gatelagsfotball i de fire klubbene for «Norges beste ettervern?».
Tittelen har riktignok et spørsmålstegn bak, men det kan godt stå med «små bokstaver», som de selv sier.
– Vi har latt oss imponere at det vi har lært og forstått i samtaler med spillerne, sier Karlsson.
Velferdsinnovasjon
Gatelagsfotball i regi av «alminnelige» toppklubber, er kreative initiativ som har vokst fram litt på utsiden av de tradisjonelle former for offentlige tilbud for rus og psykisk helse, arbeidsmarkedspolitikk, og andre velferdstjenester.
Det er nettopp i dette hybride feltet mellom frivillige organisasjoner, markedsaktører, offentlige tjenester og ildsjeler med nye ideer, at velferdssamfunnets innovasjoner må finne sin plass, mener forskerne.
– Mye tyder på at gatelagsfotball er en innovasjon som har funnet fram til måter å samarbeide med spillerne på som har potensial for skalering til andre floker i velferdsstaten, sier Kobro.
Sårbart
Alle de fire klubbene som er studert, har funnet sin særegne samarbeidsform overfor sin respektive kommune. Dette ser ut til å fungere ganske bra, men er likevel vilkårlig og delvis personavhengig. Det gir modellen lite robusthet, konkluderer forskerne.
– Vi er ikke engang sikre på at vi kan kalle det en modell, slik at framtiden for dette arbeidet er sårbar, sier Kobro.
Forskningsrapporten «Recovery på banen – Gatelag som samskapende sosial innovasjon i norske kommuner» avslutter med å peke på at arbeidsmetoden bør utforskes og utvikles ytterligere i norsk velferdspolitikk.