Ytringsfrihetspris til Merete Nesset

Merete Nesset. Foto
JUBLER: Merete Nesset er den syttende som mottar Prisen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern. (Foto: Hege L. Mathisen / USN)

For 25 år siden ble hun frihetsberøvet, tvangsmedisinert og fraskilt sin nyfødte datter. Siden har hun kjempet for rettsikkerhet innen psykisk helsevern. – Jeg har et berettiget sinne og bærer et ytringsimperativ, sier årets vinner av Prisen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern.

Prisen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern ble i år tildelt skribent og samfunnsrøst Merete Nesset under «Skuddårsseminaret» ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Arrangementet er et åpent forum for presentasjon av kunnskap om og ideer for bedre psykisk helsehjelp, og arrangeres i samarbeid med Solidaritetsforening Sjøstjerne og Stiftelsen for fremme av ytringsfriheten i psykisk helsevern i Norge.

Les mer om årets Skuddårsseminar: Ønsker paradigmeskifte innen psykisk helsevern

I ulike sammenhenger har prisvinneren formidlet egne erfaringer med å bli utsatt for frihetsberøvelse og tvangsmedisinering:

– I våkne øyeblikk mens det pågikk tenkte jeg at dette er så grusomt at jeg må kunne bruke det til noe. For meg vokste det fram en plikt til å bidra til at tvangen og lov- og regelbruddene innen psykisk helsevern er noe vi begynner å snakke om, selv om det er ubehagelig. Det handler ikke bare om å ha frihet til å ytre meg, det har blitt et imperativ for meg, forteller Nesset.

Menneskerettighetsbrudd

I dag jobber Nesset helsepolitisk som aktivist, skribent og filmskaper, sitter i en arbeidsgruppe for forebygging av tvang i Helsedirektoratet og deltar i to tvangsrelaterte prosjekter for pasient- og brukerorganisasjonen WSO – We Shall Overcome, der hun også er aktivt medlem.

– Tvangsutsatte pasienter har i realiteten ingen rettssikkerhet. Selv om det er mulig å klage inn vedtak om tvangsmedisinering til fylkeslegen, er det bare noe få prosent som får medhold, til tross for at gjeldende norsk praksis med tvangsmedisinering både er ulovlig og menneskerettsstridig, sier Nesset.

Nesset driver også nettstedet «Meretes metode». Der kan du lese mer om eksamensoppgaven hennes om «psykosehvisking», som nå er i produksjon til å bli undervisningsfilm. I tillegg har hun begått «motvektboka» Fett nok!

– Jeg mener tvangsmedisinering virker som en sovepute som har hindret utvikling av frivillige behandlingsalternativer, sier Nesset.

Victoria Ibabao Edwards, Merete Nesset og Bengt Karlsson. Foto

«Lovfesta vold»

– Merete Nesset er en tydelig og uredd stemme i arbeidet med å fremme relasjonelle, dialogiske, ikke-medikamentelle måter å møte mennesker i psykoser på, sier USN-professor Bengt Karlsson, på vegne av Stiftelsen for fremme av ytringsfriheten i psykisk helsevern i Norge, som står bak prisen.

I juryens begrunnelse heter det blant annet:

«Prisvinneren har mye på hjertet og evner samtidig å lytte til andre som har et annet ståsted og andre erfaringer enn seg selv. Prisvinneren evner å møte mennesker med respekt. Dette gjør at vedkommende har et stort kontaktnett, og på ingen måte opererer utfra et eget eller isolert ståsted.»

Nesset får blant annet ros for sin evne til å skjære igjennom i debatter som handler om det psykiske helsefeltet generelt og tvangsfeltet spesielt.

– Jeg er tilhenger av å kalle ting ved dets rette navn. Tvangsmedisinering med nevroleptika, og så kjent som antipsykotika, er blant de mest integritetskrenkende intervensjoner staten kan utsette sine borgere for. Tvangsmedisinering er ikke behandling – jeg kaller det lovfesta vold, sier Nesset.

– Ikke på greip

Hun understreker at hun ikke er prinsipiell motstander av legemiddelbruk, men mener det må være en frivillig sak, og at valget må og skal baseres på at behandlere snakker sant om slike legemidlers nytte versus potensielle skadevirkninger.

– På gruppenivå har kun en liten andel pasienter med psykoseproblematikk reell nytte av såkalte antipsykotiske legemidler. På individnivå er det bare pasienten selv som kan avgjøre om legemidlene erfares nyttige eller ikke. Det gir ingen mening at en vilt fremmed overlege på en avdeling skal kunne overprøve en pasients tidligere erfaringer med slike legemidler, utelukkende basert på legens overbevisning om at «antipsykotika virker». Det henger rett og slett ikke på greip, sier Nesset

Reservasjonsrett

Nesset berømmes også blant annet for sin innsats i prosessen med å få etablert individuell, juridisk bindende reservasjonsrett mot tvangsmedisinering i psykisk helsevern:

– Om noen år kommer vi til å se tilbake på denne diskusjonen og lure på hva i all verden vi surra med i 2019. Tvangsmedisinering må forbys, og før vi kommer dit, må retten til å takke nei sikres gjennom å innføre individuell reservasjonsrett gjennom forhåndserklæringer, sier Nesset.

Dette handler om at pasienter som har utelukkende dårlige erfaringer med visse behandlingsmåter, skal spares for å bruke krefter på å argumentere for å slippe mer av det samme i en framtidig akuttsituasjon. I en forhåndserklæring skal man kunne nedtegne hva man absolutt ikke vil ha, men også kunne gjøre seg refleksjoner rundt hvordan man helst vil bli møtt og hva man selv tenker vil hjelpe.

– At vi fremdeles faktisk diskuterer slike spørsmål i 2019, er helt utrolig. Pasienter og nærstående har kjempet for retten til å si nei til slike legemidler i femti år, sier Nesset.

Prisvinner Merete Nesset tørker tårer etter å ha mottatt ytringsfrihetsprisen. Foto

Om prisen:

Historien viser at mennesker har blitt og fortsatt blir utsatt for krenkende og uverdig behandling innen psykisk helsevern, hvor også retten til den frie ytring og grunnleggende menneskerettigheter settes til side.

«Prisen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern» har til hensikt å rette oppmerksomheten mot, og bidra til å sikre vilkårene for, den frie ytring på et bredt grunnlag.

Prisvinneren bør ha pekt på forslag til endringer som kan ivareta en grunnleggende respekt for mennesket, dets integritet og rett til ytring, medbestemmelse og deltakelse i behandlingssamarbeidet. Prisen deles ut til en person, institusjon eller organisasjon som har utmerket seg i den forbindelse.

Prisen, på kr.10.000, ble første gang utdelt i 2002, og deles ut for syttende gang i år.

Les mer om prisen her: https://ytringsfrihetspris.com/

 

Styret for fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern:

  • Bengt Karlsson (USN)
  • Inger Beate Larsen
  • Anders J. W. Andersen
  • Victoria Ibabao Edwards
  • Torbjørn Steinhaug                                                    

Tidligere prisvinnere:

  • Ketil Lund (2017)
  • VG-journalistene Mona Grivi Nordman og Synnøve Åsebø (2016)
  • Målfrid J. Frahm Jensen (2015)
  • Silje Benedikte Stiftelsen (2014)
  • Siv Helen Rydheim (2013)           
  • Berit Bryn-Jensen (2012)             
  • Hvite Ørn / Jan-Magne Sørensen og Trond Aarre (2011)
  • Hege Orefellen (2010)  
  • Gro Hillestad Thune (2009)
  • Sigrun Tømmerås (2008)
  • Ragnhild Storstein Spilker (2007)             
  • Mette Ellingsdalen (2006)           
  • Tayyab M. Choudri og Ann Kristin Fiskerud (2005)
  • Arnhild Lauveng (2004)
  • Mental Helse Norge (2003)
  • Tormod Bakke (2002)