Artrose er en vanlig, men potensielt invalidiserende tilstand
Artrose er en degenerativ tilstand som innebærer at leddfunksjonen svikter. De aller fleste av oss kjenner til noen som har artrose, da det er den hyppigst forekommende leddsykdommen i Norge og andre vestlige land. Antall personer med denne tilstanden øker blant annet i takt med at vi stadig blir eldre, mindre fysisk aktiv og at flere blir overvektige. En prevalensundersøkelse viser at nærmere 13 % av befolkningen i Norge har artrose i enten hånd, kne eller hofte. Det betyr at omtrent 683 000 personer har diagnosen, og i mer eller mindre grad har behov for helsetjenester på grunn av begrensninger i fysisk funksjon, både i dagliglivet og i arbeid.
I dag fins det ingen kurativ behandling for artrose. Hver enkelt pasients plager og opplevelse krever en helhetlig vurdering og behandlingsmåter skal tilpasses individuelt. Pasientene oppfordres generelt til å øke aktivitetsnivået med tilpassede øvelser, gjerne under veiledning av fysioterapeut, helst gå ned i vekt dersom aktuelt og finne andre fungerende mestringsstrategier i hverdagen. Noen har nytte av medikamentell smertebehandling og når tilstanden utvikler seg og får alvorlige konsekvenser for funksjonsevne og livskvalitet, kan kirurgiske behandlingsalternativer være aktuelt.
For pasienter med hofteartrose er innsetting av hofteprotese den vanligste og mest effektive formen for kirurgisk behandling. I Norge ble det i 2016 utført 7050 primære hofteoperasjoner hvor pasientene fikk innsatt kunstige hofteledd på grunn av symptomgivende hofteartrose.
Moderne operasjonsteknikker bidrar til at det i dag er relativt liten risiko forbundet med denne type kirurgi. Det er imidlertid et omfattende kirurgisk inngrep som krever at pasienten er motivert for et krevende rehabiliteringsforløp med en iberegnet risiko for komplikasjoner som vedvarende postoperative smerter, infeksjon, løsning av protesekomponenter og luksasjon.
Samvalg – et ord sammensatt av to
Som skissert over krever behandlingen av hofteleddsartrose et samspill mellom pasient og helsepersonell. Pasienten trenger grundig informasjon og veiledning på et tidlig tidspunkt om hvordan en selv bør forholde og tilpasse seg når artrose er konstatert. For at helsepersonell skal kunne tilpasse og gi informasjon til den enkelte pasients forutsetninger og preferanser, må pasienten selv bidra som aktivt deltakende og ‘ekspert’ på eget liv i et samspill med mål om å finne riktig behandling til rett tid. Denne prosessen beskrives på fagspråket som samvalg (eng. shared decision-making), og er på politisk hold løftet fram som en viktig del i veien mot pasientenes helsetjeneste. Integrasjon av kunnskap og pasientinvolvering gjennom samvalg er etterlyst i Nasjonal helse- og sykehusplan 2015, Legemiddelmeldingen 2015 og i Stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet 2015. Til tross for økende oppmerksomhet og fokus rundt samvalg, og den åpenbare moralske betydningen av at pasienten faktisk blir involvert i beslutninger om behandling, viser imidlertid forskning at det er et gap imellom teori og praksis.
I Norge er det utarbeidet prioriteringsveiledere som beslutningsstøtte for henvisende lege til spesialisthelsetjenesten, og disse er dermed førende for hvilke rettigheter pasienter har. Ved moderat til alvorlig hofteleddsartrose skal individuelle forhold vurderes før rettighet og maksimumsfrist fastsettes. Avgjørende faktorer er blant annet:
- erfaring for at konservativ behandling har effekt (mild artrose)
- grad av smerte
- grad av funksjonsnedsettelse
- alder
- funksjonstap som påvirker livskvalitet
- komorbiditet (samtidige sykdommer)
- funn ved klinisk undersøkelse (smerte, redusert bevegelse, kontraktur)
- funn ved røntgenundersøkelse (artrosegrad, osteolyse)
- treningspotensial
- psykososiale forhold kan gi høyere prioritet
Her er det ingen absolutte grenser, og dermed er det opp til legen og pasienten å sammen avgjøre hvordan tilstanden utvikler seg over tid, og etter hvert får konsekvenser for pasientens funksjonsevne og livskvalitet. Helsepersonell har i denne prosessen standardiserte verktøy å forholde seg til, hvor blant annet leddutslag, smerteintensitet og grad av funksjonsnedsettelse kartlegges. De har også røntgenbeskrivelser, kunnskapsbaserte retningslinjer og medisinsk kompetanse. Pasienten derimot har seg selv- sitt liv og erfaring. Som grunnlag for en riktig beslutning skal potensielt mange års erfaring ved å leve med hofteartrose avklares i løpet av få minutter- der nettopp samtale om egne erfaringer, følelser og livshistorie tradisjonelt sett får liten plass. Pasienten trenger konkret informasjon, hjelp og støtte i en slik situasjon. Det kan bidra til at tiden legen og pasienten deler sammen utnyttes bedre – at man sikrer at viktige temaer for pasienten blir diskutert, og at pasienten dermed opplever å få større eierskap til den endelige beslutningen.
Mine Behandlingsvalg – et samvalgsverktøy for pasienter med hofteartrose
Som del av dette forskningsprosjektet utvikler vi i samarbeid med Mine Behandlingsvalg ved UNN og Vestre Viken et samvalgsvektøy. Verktøyet skal bidra til at pasienter får den informasjonen de trenger og har rett på, at de får veiledning på hvordan de kan finne behandling som fungerer for en selv, og støtte i kommunikasjon om egne erfaringer og behov i dialog med helsepersonell. Verktøyet planlegges publisert på www.helsenorge.no/samvalg i løpet av våren 2018, og det vil arbeides videre med implementering i pasientforløp.
Dersom du ønsker mer informasjon om denne studien, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med stipendiat Espen Brembo.
Publikasjoner
Brembo, E. A., Kapstad, H., Dulmen, S. V., & Eide, H. (2017). Role of self-efficacy and social support in short-term recovery after total hip replacement: a prospective cohort study. Health and quality of life outcomes, 15(1). doi:10.1186/s12955-017-0649-1
Brembo, E. A., Kapstad, H., Eide, T., Månsson, L., Van Dulmen, S. & Eide, H. (2016). Patient information and emotional needs across the hip osteoarthritis continuum: a qualitative study. BMC Health Services Research, 16(1), 1-15.