Personorientert kommunikasjon er avgjørende for kvaliteten på helsetjenester til eldre. Å utvikle best mulig utdanning for helsepersonell i personorientert kommunikasjon er derfor viktig. Stadig flere eldre har behov for helse- og omsorgstjenester, og ikke alle får i dag den omsorgen og helsehjelpen de har behov for. I tillegg til fysiske behov knyttet til sykdom og aldringsprosesser har eldre ofte både informasjons- og følelsesmessige behov som skal ivaretas. Tjenestene som tilbys i hjemmesykepleien utføres både av sykepleiere, helsefagarbeidere og ufaglærte.
Det er få studier av hvordan de ulike gruppene kommuniserer med eldre personer, de kommunikative utfordringer som oppstår og om kommunikasjonen er personorientert.
Hensikt og metode
Det overordnede målet med dette prosjektet var å utvikle et forskningsbasert grunnlag for simuleringstrening med elektronisk støtte i personorientert kommunikasjon med eldre som har behov for helsetjenester. Forskere i Norge, Sverige, Nederland og USA har samarbeidet med brukere for å undersøke:
- kommunikasjonsutfordringer i hjemmesykepleien
- hvordan eldre menneskers uttrykte bekymringer kan møtes i samtale
- hvordan eldre personer og eldre studenter kan bidra til kommunikasjonstrening og veiledning av studenter
- hvordan elektroniske ressurser kan støtte studentens læringsprosess
- hvordan optikere samhandler med eldre klienter om beslutninger
- forholdet mellom den ikke-verbale og verbale kommunikasjonen mellom eldre pasienter og leger på sykehus
Vi har brukt både kvalitative og kvantitative metoder for å analysere lyd- og videoopptak fra besøk i hjemmesykepleien, hos optikeren, konsultasjoner på sykehus, CT-lab konsultasjoner samt spørreskjemadata.
Resultater
Mer enn 500 besøk i hjemmesykepleien er tatt opp i Norge, Sverige og Nederland. Både helsefagarbeidere og sykepleiere deltok. Kvalitativ og kvalitativ analyse av både svenske og norske lydopptak viser at kommunikasjon er spesielt utfordrende:
- når eldre ønsker noe annet enn det som er spesifisert i oppdraget og det som var planlagt og pasienten viser skuffelse eller sinnen
- når behovene uttrykkes vagt, ofte om eksistensielle problemstillinger, bekymringer om dagliglivets aktiviteter og det å føle seg svak og avhengig av hjelp.
En intervensjon (ZORG) for å øke sykepleiers emosjonelle samhandling med pasienter ble testet i en pilotstudie med 10 sykepleiere og 50 pasienter i Nederland. Studien er liten, men resultatene er lovende når det gjelder å møte de følelsesmessige behovene som ble identifisert i både de kvalitative og kvantitative studier.
Kodesystemet VR-CoDES (Verona Coding Definition of Emotional Sequences) ble valgt fordi metoden er utviklet for å identifisere pasientens helsebekymringer som oftest kommuniseres indirekte, men ledsaget av et følelsesmessig uttrykk mer eller mindre tydelig. Systemet inneholder også koder for helsepersonellets umiddelbare svar. Metoden har blitt tilpasset og videreutviklet for bruk i hjemmesykepleien.
Oppmerksom tilstedeværelse (mindfulnes) er en faktor som ser ut til påvirker studentens kommunikasjonsevner både i optometri og sykepleie.
Samvalg har blitt utforsket i optikerens praksis for å identifisere hvilken type beslutninger som tas og hvordan kunden ble involvert i beslutningsprosessen.
Kommunikasjonstrening er gjennomført i to iterasjoner for førsteårsstudenter i sykepleie. Tredjeårsstudenter deltok på et "train the trainer" kurs og var veiledere i simuleringstreningen. Studentene møtte en eldre person som var opplært til å spille rollen som en pasient i hjemmesykepleien, og i å gi tilbakemelding til studentene. Digitale ressurser ble utviklet i samarbeid med Conexus AS. Evalueringen viser at studentene var svært fornøyd med opplæringen, og likte spesielt studentveiledere, den eldre personen som "pasient" og medstudenters tilbakemelding.
Kommunikasjonstrening er også implementert i bachelor- og mastergradsprogrammet i optometri og synsvitenskap.
Implikasjoner for videre praksis og forskning
Det er behov for å utvikle treningsprogrammer med fokus på eksistensiell kommunikasjon og samvalg. Videre studier av forholdet mellom negative og positive følelser i samtaler kan bidra til å forstå bedre hvordan kommunikasjon kan bidra til trivsel og mestring i hjemmesykepleiesettingen. Det er også behov for å undersøke videre hvordan videoopptak av egen kommunikasjon kan fremme læring og refleksjon.
Publikasjoner
- Characteristics of communication with older people in home care: a qualitative analysis of audio recordings of home care visits.
- Mindfulness predicts student nurses' communication self-efficacy: A cross-national comparative study.
- Communication self-efficacy in optometry: the mediating role of mindfulness.
- Older persons’ expressions of emotional cues and concerns during home care visits. Application of the Verona Coding Definitions on Emotional Sequences (VR-CoDES) in home care.
- Towards enhanced emotional interactions with older persons.
- The care of and communication with older people from the perspective of student nurses. A mixed method study.
- A cross-sectional study on person-centred communication in the care of older people: the COMHOME study protocol
- Older persons’ worries expressed during home care visits: Exploring the content of cues and concerns identified by the Verona coding definitions of emotional sequences
- Communicative challenges in the home care of older persons – a qualitative exploration