Støtter kvinne-satsing

Tildelingen fra NFR ble feiret med kake fra velkjente Bakermester Klausen i Drammen.
Tildelingen fra NFR ble feiret med kake fra velkjente Bakermester Klausen i Drammen.

Forskningsrådet gir seks millioner kroner til HBV-satsing for å øke kvinneandelen i faglige toppstillinger og forskningsledelse


Tekst og foto: Jan-Henrik Kulberg

Tildelingen ble mottatt med stor glede og entusiasme, og feiret med kake på samlingen i Drammen 12. februar.  Der møttes deltakerne i "Opprykksprosjektet for kvinnelige forskere" ved HBV.   Det er erfaringene herfra som nå tas videre i KLOK, og opprykksprosjektet får status som forprosjekt.

- Dette er veldig gledelig.  Foreløpig har vi fått en mail med gratulasjoner fra Forskningsrådet, og melding om at vi er tildelt 6 millioner kroner. Vi fikk ikke alt vi søkte om, men denne summen må betegnes som god uttelling, sier Jorun Ulvestad, prorektor FoUI ved HBV.

Lav kvinneandel

KLOK-prosjektet står for "Kvinnelige forskere, Læring, Organisasjon og Kjønnsbalanse" og tar utgangspunkt i at bare 33 % av høyskolens professorer og dosenter er kvinner.  Kvinneandelen blant førsteamanuenser og førstelektorer er 45 %.

- Vi ser at HBV dermed bidrar til å forsterke kjønnsubalansen på nasjonalt nivå.  Samlet sett gir dette flere uheldige konsekvenser.  I det store bildet handler det om faren for at den forskningsbaserte kunnskapen ikke utvikles innenfor rammer som er demokratiske, og gir tilstrekkelig samfunnsmessig relevans.  Utfordringen er derfor å sikre mangfold i forskningen, blant annet gjennom et tilstrekkelig antall forskerstemmer av begge kjønn, sier Ulvestad.   Hun er prosjektleder for KLOK, og har med god støtte fra Forskningsavdelingen skrevet søknaden til Forskningsrådet.

- Et av delmålene er at nye dosenter og professorer skal innta en aktiv og offensiv formidlerrolle i offentligheten, og det er også planlagt medietrening som en del av KLOK-prosjektet.  Hvorfor har dere vektlagt dette? 

-En viktig del av høyskolens samfunnsmandat er å formidle forskningsbasert kunnskap til offentligheten, gjennom kronikker og andre bidrag, bl.a. i media.  Dette krever øvelse, både for kvinner og menn.  Når vi har lagt dette inn som et element i KLOK-prosjektet, er det fordi vi ønsker å bevisstgjøre deltakerne om at deres stemme i offentligheten er viktig, også i et demokrati- og kjønnsbalanseperspektiv, sier Jorun Ulvestad.

Prosjektleder Jorun Ulvestad skjærer opp kake sammen med Janne Buhaug og Maaike Dooper fra Forskningsavdelingen ved HSN

 

NFRs "BALANSE"

Nå skal KLOK tildeles penger gjennom BALANSE-programmet til NFR. 

Programmet har som hovedmålsetting å bedre kjønnsbalansen på seniornivå i norsk forskning, gjennom ny kunnskap, læring og innovative tiltak.

- HBV har vært opptatt av den manglende kjønnsbalansen over flere år, noe opprykksprosjektet vitner om.  Interessen for å delta i prosjektet har vært stor, og selv om vi har fått til mye, har selvfølgelig finansieringen vært en utfordring.  BALANSE er derfor en kjærkommen mulighet, midt i blinken for oss.  Nå får vi anledning til å satse langt bredere. Gjennom arbeidet med søknaden gjennomførte vi en relativt bred analyse av hvilke utfordringer høgskolen står overfor, både på individ- og organisasjonsnivå.  Det var både lærerikt og spennende, sier Ulvestad.

Ufordringer på flere nivå

Hun sier karriereløp mot faglige toppstillinger og forskningsledelse hittil har vært en individuell og privatisert prosess ved HBV, slik det gjerne har fungert også ved andre høyskoler og universiteter.  Kunnskap om hva som skal til for å bygge en karriere og skrive en opprykkssøknad, har frem til nå vært relativt uklar og vanskelig tilgjengelig. 

I tillegg til de individuelle utfordringene,  ble det etter hvert tydelig at endringsarbeidet også må skje på organisasjonsnivå, sier Ulvestad. 

- Vi trenger å systematisere, dele og utvikle ny kunnskap om hva som skal til for at kvinnelige forskere skal lykkes i sin karriereutvikling.  Lederrollen på alle nivåer må fokuseres, særlig når det kommer til forskningsledelse.  Kjønnsperspektiver må tematiseres, og verdier og interesser relatert til kvinnelige forskeres karriereutvikling ved HBV må utfordres.  Målet er at vi skal bli en høyskole – og etter hvert et universitet – med en kultur og strukturer som fremmer kvinnelige forskeres muligheter til å oppnå professor- og dosentkompetanse, sier Ulvestad.

Deltakere i "Opprykksprosjektet for kvinnelige forskere" sammen med ledere, forelesere og ansatte i Forskningsavdelingen, under samlingen i Drammen 12. februar 2015.

 

Mye skal skje

Det er planlagt en rekke tiltak og aktiviteter i KLOK-prosjektperioden, som varer fra april 2015 til desember 2017.  Det dreier seg bl.a. om

  • samlinger
  • nettverksgrupper
  • mentorordninger
  • frikjøp til artikkelskriving og internasjonaliseringsarbeid
  • prøveevaluering av søknader
  • lederutvikling i et kjønnsperspektiv og systematisering av kunnskap om karriereløp


I tillegg legges det opp til å gjennomføre forskning og annen kunnskapsutvikling i prosjektet. Intensjonen er at dette skal resultere i en antologi, i vitenskapelige artikler og i populærvitenskapelige artikler.

Viktig med ledelsesforankring

KLOK-prosjektet er forankret i HBVs rektorat, som også har tatt initiativet. Styring og ledelse av prosjektet skal skje gjennom en styringsgruppe, en prosjektgruppe og prosjektledelsen. 

- Samtidig skal dette prosjektet ha elementer av en aksjonsforskningsprofil, det vil si med høy grad av medvirkning fra deltakernes side, sier Jorun Ulvestad.  Og som et siste poeng legger hun til at prosjektet fra tid til annen vil legge opp til samlinger med deltakelse av begge kjønn, i den grad dette ikke forrykker prosjektets kjønnsperspektiv og målsettinger.

Publisert: 15.02.2015

Hovedmål:

Skal øke kvinneandelen i faglige toppstillinger og forskningsledelse ved HBV.

Delmål:

Skal utvikle HBV til en mer balansert organisasjon, som i kraft av sin nye kultur og struktur fremmer kvinnelige forskeres muligheter til å oppnå professor- og dosentkompetanse i fremtiden.

HBV skal øke sin systematiske og kollektive kunnskap om hva som kreves i et karriereløp mot professor- og dosentkompetanse.

En tredjedel av kandidatene i KLOK-prosjektet skal ha oppnådd professor- eller dosentkompetanse i løpet av prosjektperioden, mens ytterligere en tredjedel skal befinne seg innenfor kategorien «Professor/Dosent innen 1,5 år».

HBV skal utvikle dosenter og professorer som inntar en offensiv og aktiv formidlerrolle i offentligheten.

"Opprykksprosjektet for kvinnelige forskere" har fungert som forprosjekt til KLOK.