Vis studievalg

Hva forskningen forteller oss

Strukturer som rammer kvinner i karriereløp til toppnivå i akademia

Kjønnsbalanse på toppnivå i akademia er en utfordrende målsetting. Enn så lenge er det langt fram. Rekrutteringsgrunnlaget er ikke problemet – ca. halvparten av alle som tar doktorgrad i Norge er i dag kvinner. Det er veien videre som er utfordringen. I 2014 utgjorde kvinnene på landsbasis ca. 26% av professorer/dosenter – en økning på omlag én prosent for hvert år de siste ti årene. Hvis denne trenden holder seg, vil det ta mange år før vi oppnår kjønnsbalanse.

Hva som holder kvinnene tilbake er en kompleks historie, og handler både om enkeltpersoner og om de mer eller mindre synlige strukturene som kan gjenfinnes i arbeids- og privatliv. Utfordringen er bl.a. å se sammenhengene som skjuler seg bak de følgende funnene – som forskningen på feltet har identifisert:

  • Kvinner bruker mer av sin arbeidstid på undervisning
  • Kvinner søker og får også tildelt mindre eksterne forskningsmidler
  • Kvinner publiserer mindre
  • Kvinner er i mindre grad integrert i formelle og uformelle nettverk som er viktige for å publisere og skaffe økonomiske ressurser med betydning for forskerkarrieren
  • Kvinner tar på seg flere sosiale og ikke-meritterende arbeidsoppgaver
  • Kvinner tar i større grad hovedansvaret i hjemmet og setter karrieren på vent
  • Kvinner er i stor grad avhengig av å gjennomføre sine arbeidsoppgaver (inkludert forskning) innenfor normalarbeidsdagen
  • Mangelfullt psykososialt arbeidsmiljø rammer mange kvinner
  • Dårlig oppgaveorganisering rammer mange kvinner
  • Uformelle systemer av diskriminering rammer mange kvinner
  • Vurderinger av kvinners og menns kompetanse i «blind-forsøk» favoriserer menn
  • Kvinner får i praksis mindre uttelling enn menn for teamarbeid som fører til sampublisering
  • Menn får i praksis ofte forrang ved ansettelser

 

klok