Trenger man vitenskapelig, forskningsbasert litteratur i 2022 er sannsynligheten stor for at man finner mye stoff i institusjonelle arkiv, i OA-tidsskrifter, databaser og i ulike hubs.
Likevel er det nå ordskiftet rundt åpen publisering (muligens) er på sitt steileste. Det er ikke en overgang som skjer uten diskusjon, uenigheter og interessekonflikter. Heldigvis, får vi kanskje si. Har det noen gang vært større interesse for løsninger knyttet til forskningspublikasjoner enn den vi ser nå? Neppe (men tips oss gjerne hvis du har eksempler!).
Mye av æren for at oppmerksomheten har blitt så stor som den har blitt må tilskrives Plan S.
Plan S bygger på en struktur hvor dagens abonnementsbaserte publiseringsmodell erstattes av en modell som gir allmennheten tilgang til forskningsresultatene fra publiseringstidspunktet. Bak planen står blant annet EU og forskningsrådene i Storbritannia, Frankrike, Nederland, Finland og Norge. Etter Plan S kan åpen publisering skje på tre måter:
- Publisering i åpne tidsskrifter eller på åpne plattformer
- Umiddelbar tilgjengelig av fagfellevurderte artikler i åpne vitenarkiv eller
- Publisering i tidsskrift som har overgang fra abonnement til åpen publisering som mål.
Plan S har møtt mye motstand fra både forskere og tidsskriftforlag. Hovedargumentet er at overgangen går for fort. Det er særlig punkt 3 som er kilde til motstand, da mange av dagens tidsskrifter ikke har åpen publisering som mål og dermed ikke er såkalte «transformative tidsskrifter». Disse vil trenge lang tid på å justere seg til en annen forretningsmodell enn de fører i dag
Her i Norge har både Regjeringen og Norges Forskningsråd lagt seg langs den åpne linjen og har gjort det over flere år.
I Norge har både Regjeringen og Norges Forskningsråd lagt seg langs den åpne linjen og har gjort det over flere år. Forskningsrådet har siden 2009 hatt et krav om åpen tilgang til vitenskapelige artikler som er resultat av forskning de har finansiert. Fra og med 2021 kreves det åpen publisering i tråd med Plan S for nye prosjekter.
Forskningsrådet sier eksplisitt at dagens abonnementsbaserte modell for vitenskapelig publisering må avvikles til fordel for en modell som ikke setter begrensninger på tilgangen. Forskningsrådet sier videre at de vil finansiere kostnader til åpen publisering som en del av de indirekte kostnadene i sine prosjekter
Regjeringens nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner fra 2017 har som målsetting at alle norske vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler skal være åpent tilgjengelige innen 2024. Artiklene skal lagres i et egnet vitenarkiv ved publiseringstidspunkt. Når felles vitenarkiv for alle institusjoner er ferdigstilt, vil publikasjonene tilgjengeliggjøres her. Det felles vitenarkivet er dessverre er sterkt forsinket
Ved USN har vi siden vi innførte vår Open Access politikk i 2016 hatt føringer som sier at:
- Alle publikasjoner som er skrevet av ansatte ved USN skal lagres i USNs vitenarkiv «USN Open Archive».
- Alle doktorgradsavhandlinger og alle beståtte masteroppgaver ved USN skal også gjøres tilgjengelig i vitenarkivet
- USN skal dekke utgiftene til åpen publisering. USN har i dag et sentralt publiseringsfond som dekker utgifter til publisering i åpne tidsskrifter og til åpne bøker. Publiseringsfondets budsjett er på cirka 2 millioner årlig. De fleste av USNs utgifter til åpen publisering er likevel innbakt i de nasjonale avtalene som Norge har med de internasjonale tidsskriftforlagene. Utgiftene til disse beløper seg til cirka 4 millioner årlig og inkluderer både åpen publisering og lesetilgang til tidsskriftene.