Kartlegge handlingsrom innenfor forskningsetikk
-
Gjennomgang av føringer fra myndigheter
-
Gjennomgang av føringer fra Forskningsrådet og EU
-
Gjennomgang av tilsvarende politikkdokumenter ved andre universiteter nasjonalt og internasjonalt
Føringer fra myndigheter
- Forskningsetikkloven
-
Ǥ 4.Forskeres aktsomhetsplikt
- Forskere skal opptre med aktsomhet for å sikre at all forskning skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. Dette gjelder også under forberedelser til forskning, rapportering av forskning og andre forskningsrelaterte aktiviteter».
-
-
I Norge utarbeides nasjonale forskningsetiske retningslinjer av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK). Retningslinjene skal gi forskere og forskersamfunnet kunnskap om anerkjente forskningsetiske normer. Kilde: Prop. 158 L (2015 – 2016) Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven), s. 17
-
De nasjonale forskningsetiske komiteer har utarbeidet både fagspesifikke retningslinjer og generelle retningslinjer.
-
I Forskningsrådets policy for åpen forskning legges det vekt på at åpen forskning bygger på grunnleggende forskningsetiske normer og er viktig for å sikre forskningsmessig kvalitet og samfunnets tillit (Forskningsrådet, 2019: s.4) .1
-
Sentrale forskningsetiske normer som understøtter behovet for åpen forskning er bl.a. følgende (sitater er hentet fra https://www.forskningsetikk.no/retningslinjer/generelle/):
Sannhetsbestrebelse
«Forskningsaktivitet er streben etter ny kunnskap med kritisk og systematisk etterprøvning og fagfellevurdering. Ærlighet, åpenhet, dokumenterbarhet og systematikk er grunnleggende forutsetninger for å nå dette målet». (pkt. 1)
Habilitet
«Habilitet dreier seg om å unngå sammenblandinger av roller og relasjoner som kan gi rimelig mistanke om interessekonflikter. Åpenhet om relevante roller og relasjoner som forskeren inngår i, skal avklares overfor kolleger, forskningsdeltakere, finansieringskilder og andre relevante aktører». (pkt. 6)
God henvisningsskikk
«Forskere skal følge god henvisningsskikk som sikrer krav til etterprøvbarhet og gir grunnlag for videre forskning». (pkt. 8)
Tilgjengeliggjøring av resultater
«Forskningsresultater skal som hovedregel tilgjengeliggjøres. Åpenhet om forskningsfunn er viktig for å sikre etterprøvbarhet, for å gi noe tilbake til forskningsdeltakere og samfunnet for øvrig, og for å sikre en dialog med offentligheten. Slik kommunikasjon er også en demokratisk funksjon». (pkt. 11)
Globalt ansvar
«Forskningsinstitusjoner og forskere har et ansvar for at relevant kunnskap formidles til regioner som ellers blir utelukket på grunn av økonomisk ulikhet. Forskning bør bidra til å motvirke global urettferdighet og bevare biologisk mangfold». (pkt. 13)
-
Sentrale forskningsetiske normer som setter begrensninger for hvor åpen forskningen kan være (sitater er hentet fra https://www.forskningsetikk.no/retningslinjer/generelle/):
Frivillig informert samtykke
«Samtykke er hovedregelen ved forskning på mennesker eller på opplysninger og materiale som kan knyttes til enkeltindivider. Samtykket skal være informert, uttrykkelig, frivillig og dokumenterbart. Samtykke forutsetter samtykkekompetanse. Det må utvises årvåkenhet for å sikre reell frivillighet der deltaker står i et avhengighetsforhold til forsker eller er i en ufri situasjon». (pkt. 4 )
Konfidensialitet
«De som gjøres til gjenstand for forskning, har i utgangspunktet krav på at personlig informasjon blir behandlet konfidensielt. Forskeren må hindre bruk og formidling av informasjon som kan skade enkeltpersonene det forskes på. Uten hensyn til taushetsplikt har man en rettslig plikt til å avverge alvorlige straffbare handlinger. Forskeren må ta stilling til når og på hvilken måte deltakeren skal informeres om begrensninger i taushetsplikten». (pkt. 5)
Samfunnsansvar
«Forskere har et selvstendig ansvar for at forskningen vil kunne komme forskningsdeltakere, relevante grupper eller samfunnet til gode, og for å unngå at den gjør skade. Beslutninger om forskning skal ta hensyn til kunnskap om at utvikling av et forskningsfelt kan føre til etisk uakseptable konsekvenser for enkeltmennesker, dyr, samfunn eller miljø. Det er maktpåliggende at forskeren i offentlige diskusjoner tydelig skiller mellom profesjonelle ekspertkommentarer og personlige meninger og ikke misbruker sin autoritet». (pkt. 12)
Lover og regler
«På forskningsområdet finnes det både nasjonale lover og regler og internasjonale konvensjoner og avtaler som forskere og forskningsansvarlige må følge». (pkt. 14)
De forskningsetiske normene om konfidensialitet/ personvern/ samtykke er også nedfelt bl.a. i personopplysningsloven og helseforskningsloven. Det stilles strenge krav til håndtering av personopplysninger i forskningsprosjekter. Og når det gjelder medisinsk forskning stilles det enda strenger krav til håndteringen av helseopplysningene.
Føringer fra Forskningsrådet og European Research Council vedrørende forskningsetikk
Fra Forskningsrådets nettside: Generelle krav til søknaden
«Etiske retningslinjer
Prosjekter finansiert av Forskningsrådet skal holde høy forskningsetisk standard og følge grunnleggende prinsipper for forsker- og forskningsetikk.
Biomedisinske forskningsprosjekter hvor det inngår forsøk på mennesker, eller involverer menneskelig materiale, skal forelegges en regional komité for medisinsk forskningsetikk (REK).
Opprettelse av forskningsbiobanker skal også godkjennes av REK».