Den første utlysningen vektla prosessen fram mot etableringen av det nye læreplanverket, hvordan de nye læreplanene tas i bruk, styring og ledelse av læreplanarbeid, og fagfornyelsens møte med skolens praksis og elevers læring. Denne evalueringen er allerede i gang og gjennomføres av UiO. Den andre utlysningen fokuserte på hvordan fagfornyelsen blir iverksatt i samiske skoler og for samiske elever, og hvilken betydning dette har for disse elevenes læring. Her er det Samisk Høgskole som gjennomfører evalueringen. Denne tredje utlysningen vektlegger altså hvordan fagfornyelsen realiseres i praksis i spesifikke fag.
Prosjektet er organisert rundt selvstendige, men tett koblede arbeidspakker, som dekker ulike aspekter ved implementeringen av fagfornyelsen. Evalueringen vil gi både kvalitativ dybdekunnskap og kvantitativ breddekunnskap, og kunnskap om ulike nivå fra klasserom og enkeltfag, via skole og læringsmiljø, til UH-institusjonene.
Formålet med evalueringen er å belyse hvordan fagfornyelsen realiseres i praksis. Prosjektets design, med både en longitudinell undersøkelse i utvalgte case-skoler, en bred spørreskjemaundersøkelse til lærere, elever og skoleledelse, og en undersøkelse av hvordan fagfornyelsen nedfelles i relasjonen til lærerutdanningsinstitusjoner, vil både beskrive hva som har skjedd og hvorfor, og peke på strategier for hvordan fagfornyelsen kan realiseres og ikke minst innebære en varig endring. Evaluering tar for seg fagene samfunnsfag, matematikk, engelsk og musikk i barnetrinnet. Fag som er helt sentrale for å realisere fagfornyelsen og som prosjektteamet besitter spesifikk kompetanse på.
I barnetrinnet vil det være mulig å se og studere lærernes forståelse av fagfornyelsen, samt deres operasjonalisering av denne overfor elever som ikke har vært gjennomgående eksponert for tidligere læreplaner. Ved å studere implementeringen i barnetrinnet vil vi unngå vanskeligheter med å skille resultater knyttet til tidligere læreplaner. Videre er det slik at det er gjort mer forsknings- og utviklingsarbeid på ungdomstrinnet sammenlignet med barnetrinnet (for eksempel «Ungdomstrinn i utvikling», 2012-2017, Liv og røre i Telemark 2017-2020). Derfor vil det være interessant å undersøke implementering, forståelse og praksis av fagfornyelsen på barnetrinnet.
Forskningsspørsmål
Prosjektet har særlig til hensikt å få frem kunnskap om:
- endringer i hvordan man underviser og vurderer, endringer av lærer- og elevrollen, og endring i fagenes innhold
- hvordan de ulike elementene i fagfornyelsen tas i bruk i enkeltfag
- hvordan skole- og læringsmiljøet danner kollektive læreprosesser
- hva som fremmer eller evt. hemmer implementeringen av fagfornyelsen i skolene og i enkeltfag
- hvordan lærere og skoleledere ser på lærerutdannernes rolle når det gjelder å få til varige endringer
Overordnede problemstillinger knyttet til skolen
Har fagfornyelsen ført til endringer på skolen som helhet, i lærerteamet, hos læreren, i forholdet mellom lærer og elev, hos eleven? Og er eventuelle endringer her i tråd med forventningene i fagfornyelsen? Hvilke prosesser har eventuelt vært utviklende eller hemmende i arbeidet med å implementere fagfornyelsen?
Overordnede problemstillinger knyttet til fagene
Har implementering av fagfornyelsen endret hvordan man arbeider med fagene sett i lys av fagenes kjerneelementer, innføringen av færre kompetansemål og vektleggingen av de grunnleggende ferdighetene? Kommer dette eventuelt til uttrykk i lokale lærerplaner og i undervisningsopplegget?
Overordnede problemstillinger knyttet til UH-sektoren
Hvordan vurderer lærerne/skolelederne utdanningsinstitusjonenes rolle når det gjelder å implementere fagfornyelsen? Blir fagfornyelsen inkludert i emneplaner, forelesningsplaner og pensum på lærerutdanningsinstitusjonene? Bidrar lærerutdanningsinstitusjonene til implementeringen av fagfornyelsen i skolen? (lærerutdannere, praksis II-lærere, praksiskoordinatorer, lærerstudenter)?