I juli 2020 lanserte EU strategier for Hydrogen og "Energy System Integration". Sammen skal strategiene bidra til en renere energi- og transportsektor.
Hydrogenstrategi
Hydrogen ses på som viktig brikke for å dekarbonisere viktige industrier som stålindustri, kjemisk industri og sementindustri. Det er også kan bidra til en renere transportsektor for tungtransport, skipsfart og jernbane. Hydrogen er mulig å lagre, noe som kan bidra med fleksibilitet, ekstra kapasitet i perioder med stor belastning og redusere sårbarhet ved å balansere et energisystem som består av fornybare energikilder.
EU understreker at de først og fremst vil støtte utvikling av ren hydrogen, fremstilt primært fra fornybare kilder. På kort sikt vil det også være behov for såkalt blå hydrogen fra fossile kilder, men der CO2 fanges og lagres.
Ambisjonen i første fase er å ha installert elektrolysører som bidrar med minimum 6 GW og som produserer 1 million tonn ren hydrogen i Europa innen 2024 og 40 GW som produserer 10 millioner tonn ren hydrogen innen 2030. Det er tenkt at mye av denne kapasiteten i en tidlig fase skal installeres nær sement-, stål- og kjemisk industri.
Det pekes også på et behov for å etablere mer transportinfrastruktur for hydrogenkjøretøy, og det blir dermed et behov for elektrolysører lokalt som kan forsyne fyllestasjoner for hydrogen. Man ser for seg lokale "Hydrogen Valleys" der hydrogen fremstilles og brukes lokalt og støtter et lokalt hydrogenøkosystem for transport og oppvarming og nedkjøling av bygg.
En "Clean Hydrogen Alliance" ble annonsert i går. Denne industriledede alliansen skal bistå med å etablere et system for stor-skala finansiering for hydrogenteknologi og -infrastruktur. Alliansen vil jobbe med seks industrielle "pilarer": boliger, mobilitet, hydrogenproduksjon, industri, energisektor og overføring og distribusjon av ren hydrogen. Alliansen er åpen for alle organisasjoner eller bedrifter som jobber for ren hydrogen.
Det er allerede klart at det vil være finansieringsmuligheter for hydrogenteknologi i EU-systemet.
Green Deal:
I den såkalte "Green Deal"-utlysningen vil det være to utlysninger som er direkte relatert til hydrogen. De hører begge til under overskriften "Supplying clean, affordable and secure energy". Foreløpig er disse kun utkast og de endelige utlysningene vil etter alt å dømme komme i midten av september.
En av utlysningene fokuserer på å utvikle og demonstrere en elektrolysør på 100 MW.
Den andre er knyttet til offshore vindkraft og integrasjon i energisystemet.
Strategi for integrasjon av energisystem
Den andre strategien har et mer helhetlig blikk på energisystemet. Det er tre hovedpunkter i strategien: et mer sirkulært energissystem, større grad av elektrifisering og bruk av rene drivstoff.
Under har vi plukket ut noen korte punkter på utvalgte områder som er nevnt i strategien.
Vindkraft
EU ønsker å bli verdensledende innen offshore vindkraft og det foreslås også at produksjon av ren hydrogen fra elektrolyse kan legges i tilknytning til offshore vindkraftanlegg.
Biogass og biodrivstoff
Det er et stort uutnyttet potensial i avløpsvann og biologisk avfall for å produsere energi i form av biogass og strategien tar til orde for å utnytte mer av potensialet som finnes.
Biodrivstoff identifiseres som en bidragsyter for å dekarbonisere transportsektorer det er vanskelig å dekarbonisere, som f.eks luftfart og deler av maritim sektor.
Karbonfangst, -bruk og -lagring (CCUS)
CCUS er et virkemiddel som er spesielt aktuelt for energikrevende industri og i enkelte tilfeller kan det også brukes til hydrogenproduksjon eller sammen med hydrogen for å produsere syntetiske gasser, drivstoff eller andre produkter.
Energieffektivitet i boliger og i industri
Energieffektivitet er fortsatt viktig i EUs policydokumenter, og oppsummeres med "Energy Efficiency first"-prinsippet. EU har varslet en "renovasjonsbølge" der man skal øke energieffektiviteten i en stor del av den europeiske boligmassen. Det foreslås også i økende grad å bruke spillvarme fra industri og datasentre til oppvarming av boliger.
Elektriske kjøretøy
Elektriske kjøretøy ses på som svært viktige i dekarboniseringen. For å bygge ut infrastrukturen for elektriske kjøretøy signaliseres det at man ønsker å etablere minst en million offentlig tilgjengelige ladepunkter innen 2025.
Elektriske kjøretøy kan også bidra til energilagring og -balansering av energisystemet for å gjøre det mer fleksibelt og stabilt.