Risøy har i sitt arbeid med vikingtiden blant annet sett på behandlingen av de fredløse inkludert såkalte "deviant burials" og synet på gender.
Mine foredrag:
Troll som en juridisk realitet i middelalderen
I dag forbinder vi trollet med en fantasiskapning fra eventyrene, men for folk i middelalderen var trollet en realitet, noe som blant annet viser seg i lovene. I Magnus Lagabøtes Landslov av 1274 er det lett å forstå at tyveri, drap og landsforræderi var forbudt og ble streng straffet, men denne loven forbyr også folk å sitte ute for å vekke opp troll. Landslovens omtale av trollet er ikke unik, andre lover for eksempel, forbyr folk å spise et måltid sammen med et troll.
Trollet er ikke den eneste overnaturlige skapningen som dukker opp i eldre lover. Andre eksempler er landvetter og drauger. Trollet er imidlertid den ikke-menneskelige skapningen som lovgiverne hadde mest søkelys på gjennom en periode på flere hundre år. Trollet var forbundet med noe svært negativt, og den alvorligste formen for verbalinjurie i middelalderlover fra Norge og Sverige var å kalle noen et troll.
I middelalderen dukker ordet trolldom, som betegner ulike ‘trollete’ handlinger opp. ‘Troll’ er også i dag en veldig produktiv term (‘nett-troll’) og trollet har hovedroller i filmer (Netflix) og reklame (Talkmore).
I dette foredraget vil jeg komme nærmere inn på lovenes forbud mot menneskers omgang med trollet i ulike kontekster samt hvilke handlinger som ble betraktet som ‘trollete’ og følgelig strengt forbudt og straffet. Avslutningsvis vil jeg komme inn på når og hvorfor trollet forsvant som en juridisk realitet.
Sex, rett og reformasjon
I motsetning til tidligere forskning der det har vært vanlig å hevde at reformasjonen medførte et brudd i synet på kriminalitet, straff og kvinnenes stilling innefor loven, vil jeg hevde at det er stor grad av kontinuitet fra middelalderen. Fra kristendommens ankomst og gradvis frem mot slutten av 1200-tallet ble ulike sider ved seksualiteten mer og mer kriminalisert, og straffene kunne til dels vare svært brutale, f.eks brann på bålet for henholdsvis bestialitet og sex mellon nære slektninger.
Innenfor kirkegården eller utenfor? Hva skjedde med døde fredløse i middelalderen?
I middelalderen var det ikke alle døde som ble begravet på kirkegården. Selvmordere og fredløse hadde ikke rett på kristen gravlegging. Allerede fra den eldste kristne tiden ser det ut til at noen kategorier av fredløse, særlig de som hadde begått særlig alvorlige former for kriminalitet som å brenne noen inne eller drepe noen nattestid, ble klassifisert som varger og fikk ikke kristen gravlegging.
Kvinners juridiske stilling i vikingtiden
I vikingtiden var det et skille mellom folk som var frie og ufrie, og dette skillet ser ut til å ha vært viktigere enn skillet mellom menn og kvinner når det gjelder juridiske muligheter. F.eks deltagelse på tinget, å kunne reise saker, samt kunne delta som vitner.
Vikingtidens sterke mytologiske kvinneskikkelser – fantes de i virkeligheten?
Den norrone mytologien som først og fremst finnes bevart i eddadiktene skildrer kvinner som både er sterke, selvhevdende, og til tider rett frem morderiske. Hva kan andre kilder, f.eks arkeologien samt skriftlige kilder skrevet av utlendinger som kom i kontakt med nordboerne si som kan støtte opp om et syn som går på at de mytologiske kvinneskikkelsene kan ha eksistert i vikingtiden?
Den fredløse som vargen
I vikingtid og tidlig middelalder var det noen handlinger som førte til at en person ble erklært, ikke bare fredløs, men også en varg. Så hva var disse handlingene og hvordan var straffen for en varg?
Vikingtiden i Sørøst Norge
I dette foredraget ønsker jeg å sammenligne vikingtiden slik den fremkommer i ulike typer kilder (både arkeologiske, skriftlige og stedsnavn) fra de ulike områdene i sørøst Norge. Hva er likt og hva er ulikt mellom de ulike områdene og hvorfor er det slik? Varte vikingtiden like lenge i alle områder, eller tok den slutt til ulik tid; og i så fall hvorfor?
