– Jeg var ferdig som sykepleier allerede i 2012. Jeg har alltid visst hva jeg skulle bli. Jeg kommer fra en familie med enormt stort engasjement for helsefag, sier intensivsykepleier Marie Alvilde Otterstad, som nå jobber ved Sykehuset i Telemark.

– Pappa er lege og mamma er sykepleier, så du skjønner kanskje at det er mange diskusjoner omkring middagsbordet vårt som handler akkurat om det helsefaglige. Jeg kunne sikkert blitt lege også, men da jeg hadde bestemt meg for studieretning, var det sykepleier jeg ville bli det var liksom ingen tvil hos meg.

Intensivsykepleier Marie Alvilde OtterstadIntensivsykepleier Marie Alvilde Otterstad angrer ikke på karrierevalget sitt. 

Marie ville gjøre en forskjell

– Jeg hadde veldig stor interesse for anatomi, og det var vel der det hele startet for min del med tanke på interesse for faget. Dette å kunne gjøre en forskjell for folk i krise var også noe som var viktig for meg. – Dessuten brenner jeg veldig for profesjonaliteten. Vi vurderer jo hele tiden pasienten med et klinisk blikk. Vi stiller spørsmål hele tiden.

– Vi er dessuten svært tett på pasienten, og det er noe jeg liker.

Som intensivsykepleier har Marie en variert hverdag på jobben. Det ene øyeblikket kan vi jobbe med komplisert donorproblematikk, mens den neste dagen kan det være akuttmedisin. At hverdagen er så variert er faktisk noe av det jeg liker så godt med dette. Vi jobber over hele spekteret; vi har en ordentlig bred kompetanse; vi må kunne litt om alt.

Drømmejobben som intensivsykepleier

– Jeg er opptatt av å formidle at jeg ville bli sykepleier, ikke lege. Jeg har akkurat den jobben jeg ville ha. Det finnes jo en del grunnleggende behov som man må dekke som sykepleier. Jeg liker nærkontakten, og jeg liker at man må ta kompliserte avgjørelser. Det er egentlig ingenting jeg ikke liker ved denne jobben.

Dessuten er jeg opptatt av at man kan vokse faglig i denne jobben. Jeg har jo tatt en master i intensivsykepleie. Dersom jeg ønsker, kan jeg også bli professor. Moren min, som også arbeider med helsefag, riktignok i byråkratiet, er utdannet intensivsykepleier, slik som meg. Dette inspirerer jo og får meg til å tenke at det er mange muligheter, om man ikke vil jobbe på sykehus.

– Jeg er opptatt av å formidle at jeg ville bli sykepleier, ikke lege.

Jeg ser i alle fall for meg at jeg kommer til å være sykepleier hele livet. Akkurat nå venter jeg mitt første barn. Jeg gleder meg både til det, men også til å være tilbake på jobben min, som jeg elsker.

– Jeg vil utgjøre en forskjell

Drømmer du om å utgjøre en forskjell? Det finnes mange veier å gå hvis du vil jobbe med mennesker og utgjøre en forskjell for dem. Sykepleier, vernepleier og barnevernspedagog er bare noen.