Økende bruk av avansert radiologi

Utviklingen av teknologi innen bildediagnostikk, intervensjonsradiologi og strålebehandling har gitt økende bruk av avansert radiologi. I tillegg har behovet for dette steget etter som vi er blitt flere eldre med mer sammensatte lidelser, og fordi helsebevisstheten i den generelle befolkningen har vokst seg stor.

Norge er et rikt land med prioritert bosetning over hele landet, og selv om det finnes geografiske variasjoner, har vi god dekning av radiologisk utstyr målt opp mot befolkningsgrunnlaget.

Utfordringen er å skaffe tilstrekkelig kompetanse til å ta teknologien i bruk på en optimal og god måte. 

Investering med avkastning


Tradisjonelt er det radiografene som gjennomfører undersøkelsene i dialog med pasientene, og fremskaffer bildemateriale som radiologene (røntgenlegene) fortolker og deretter rapporter videre til henvisende lege. 

De siste årene har teknologene gjort sitt inntog i radiologien, noe som blant annet har åpnet for muligheten for automatisk bilde-prosessering og -deteksjon, som supplerer og utfordrer tradisjonelle samarbeidsformer.

For å få det beste ut av investeringen i radiologiske utstyr bør man ha fokus på utvikling av radiografens kompetanse i det tverrfaglige samarbeidet.

Det er de som har den kontinuerlige nærheten til både utstyr og pasient, og de utgjør en viktig personellgruppe både i kraft av antall og helseprofesjon.

radiografistudenter ved USN

Krav til kvalitet og kunnskapsbasert praksis


På slutten av 90-tallet ble regelverket innen strålevern- og HMS-området i Norge påvirket av sentrale EU-direktiv sammen med Internkontrollforskriften. Da ble fokus flyttet til virksomhetenes kvalitetssystemer, med krav til lokal kompetanse både for leger, fysikere, radiografer og andre strålebrukere. 

Helsedirektoratet utvikler strategi for rasjonell bruk av bildediagnostikk, og samarbeider med Direktoratet for strålevernet og atomsikkerhet (DSA). Det er altså stort fokus på kvalitet i diagnostikk og behandling, implementering av henvisningskriterier, optimalisering av medisinsk strålebruk samt strålevern for pasient og personal.

Det er forventet at helseforetakene utvikler og kontinuerlig reviderer sine prosedyrer og protokoller etter som ny kunnskap tilsier det, og at de utvikler personalets kompetanse faglig og tverrfaglig. Vi savner imidlertid en strategi for utnyttelse av radiografenes kompetanse innen radiologi.

Ved USN har du mulighet til å ta en master i radiografi

USN er blant tilbyderne av formell kompetanse til radiografer i form av masterstudium, der oppgaven utvikles i samarbeid med arbeidsplassen på temaer som er etterspurt av helse- og strålevernsmyndighetene nasjonalt og internasjonalt.

Anbefalinger fra verdens helseorganisasjon (WHO) og det internasjonal atomenergibyrået (IAEA) er integrert i utdanningen, og USN samarbeider med radiografutdanningen ved University College of Dublin (USN) med utvikling av nettbaserte kurs. 

Få bedre forutsetninger som radiograf!

Hilde er ikke i tvil på at hun anbefaler at alle fagradiografer bør ha videreutdanning eller master på den bildedannende enheten de har ansvar for. Radiografer med mastergrad har bedre forutsetninger for å bidra til kunnskapsbasert tverrfaglig samarbeid om utvikling av kvalitetssystem og protokoller. Arbeidsgiver vil ved dette ha dokumentert oppdatert og tidsriktig kompetanse for denne viktige helseprofesjonen i virksomheten.

I et offentlig finansiert helsevesen må det alltid være fokus på en mest mulig hensiktsmessig bruk av fellesskapets ressurser, derfor oppforder professoren også ledere i Helseforetakene til å bruke utdanningssektoren i utvikling av egne ansatte, og tenke nytt med tanke på organisering av tjenestene. Det handler også om rasjonell bruk av personalressurser.