Lær å jobbe effektivt med beredskap og samvirke

Han er fagansvarlig for USNs videreutdanning i samvirke og beredskap som tilbys høsten 2022. 

– Kanskje kjenner du deg godt forberedt etter å ha deltatt på den ene øvelsen etter den andre, men så enkelt er det ikke sier Løwe Sørensen.

Fire nasjonale prinsipper for beredskap

– Regjeringen har vedtatt fire nasjonale prinsipper for hvordan det skal jobbes med beredskap i Norge. "Samvirke" er et av disse fire, og det kom i 2012 etter 22. juli. Alle aktører er pålagt å jobbe sammen på tvers, ikke bare i selve krisen men også i forberedelsen og planleggingen av eventuelle hendelser som kan skje. Derfor reiser mange med beredskapsroller i bedrifter og forskjellige organisasjoner og etater på samvirkeøvelser. Dessverre er læringsutbyttet så som så. 

Forskerne ved USNs Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse har studert hva som skjer i faktiske situasjoner, der det kreves samvirke.

Øvelser fungerer ikke godt nok

– Regjeringen har kommet med et pålegg, men ikke gitt noen føringer for hvordan dette samvirket skal utviklet. Masse folk møter opp på samme skadested når det skjer en ulykke, men i øvelsene ser vi ser at de ikke automatisk begynner å jobbe godt sammen. De føler heller ikke at de lærer nok. Vi har gjort mange studier både i Sverige og Norge som viser dette. Dermed reiser mange mennesker på årlige øvelser som ikke gir den læringen som kan være helt avgjørende når krisen er reell, sier Løwe Sørensen.  Han ser at det samme skjer år etter år.

–Vi har også gjort noen studier hvor vi har sett på den opplevde læringsgraden ut fra hvor mange øvelser du har deltatt på. Alle vil jo gjerne tro at jo flere øvelser du har deltatt på jo bedre er du. Men det viser seg at du lærer mest er i løpet av de første to-tre øvelsene dine, så raser pilen til bunnivå ganske raskt etter det.

– Hva er løsningen da?

– Det handler både om å utforme øvelsene annerledes, og om en generell bevisstgjøring blant alle som jobber med beredskap. Vi kan egentlig bidra på begge områdene.

Forskjellige aktører bruker forskjellig språk

Jarle Løwe Sørensen sier løsningene ligger i å utarbeide en del teknikker i forkant av øvelsene, som gjør at man lærer hvordan man kan jobbe sammen på en bedre måte. Det handler om grunnleggende ting som å utarbeide klare aktiviteter og læringsmål for en øvelse. Det ser forskerne ofte mangler. Man definerer ikke hva målet med øvelsen er.

– Noe så enkelt som å sikre seg at alle snakker samme språk. Politi, brann og helsepersonell bruker ofte bokstavkoder når de kommuniserer. Hvis ikke alle forstår disse kodene, blir det fort forvirring. Du må også skjønne hvorfor noen prioriterer andre oppgaver enn deg selv. Det kan for eksempel være at en organisasjon eller bedrift eller etat er lovpålagt et eller annet, som gjør at de må holde fokuset på akkurat det, mens det kan virke litt fjernt for alle andre som ikke jobber med det.   

Snøskredet på Svalbard – alle grep til spadene

– Det har vi sett har vært et veldig samvirke-styrkende element. Når de store hendelsene skjer, hjelper det lite å sitte på sin egen tue. Da må alle bidra. Snøskredet på Svalbard er et godt eksempel på synkront samvirke. Alle, uavhengig av hvor de kom fra eller hvilke etater de representerte – alle hentet hver sin skuffe og begynte å grave i snøen. Det var ingen som sa «nei jeg er politi så jeg nekter å grave». Dessverre kan vi også se hendelser hvor noen sier at «nei det er ikke min oppgave» eller «det er under min stand», hvor noen hever seg over og sier at min jobb er viktigere enn din jobb.

– Hvem kan ha nytte av en videreutdanning hos dere?

– De som driver med strategisk ledelse, som jobber med øvelsesplanlegging, som gjennomfører risikoanalyser og utvikler beredskapsplanverk. Dersom du er en person som kunne tenke deg å inneha en slik rolle i fremtiden så vil det også være aktuelt med dette studiet, fordi du lærer om fallgruvene. Du lærer også en del teknikker for hva du kan gjøre for å styrke samarbeid på tvers og hvordan du skal legge til rette for å få til et godt samarbeid både på tvers internt og mellom eksterne. 

Bruker etter- og videreutdanning som verktøy

Flere bedrifter og organisasjoner er allerede i gang med å tilpasse seg en ny situasjon, og bruker etter- og videreutdanning som verktøy

Leder for etter- og videreutdanning ved USN Handelshøyskolen Inger Lise Nes forteller om et økende behov for kurs.

– Vi tilbyr derfor etter- og videreutdanningstilbud som er tilpasset behovene til kundene. Det betyr både skreddersydd faginnhold og et format med korte, fleksible kurs tilpasset deltakere i full jobb.