– Det kan være gode grunner til å gjøre forandringer både i måten å lede på og hvordan arbeidshverdagen organiseres, men gjør det evidensbasert; basert på forskning, organisasjonsdata, egen kunnskap og erfaring fra ansatte/interessenter. Foreta skikkelige evalueringer av hva som fungerte og hva som ikke fungerte under pandemien. Altfor mange hopper på trender, sier Seierstad.

Hun har doktorgrad i Business and Management fra Queen Mary University of London og har forsket mye på mangfoldsledelse, HR og styrearbeid nasjonalt og internasjonalt.  Nå er hun professor i organisasjon og ledelse ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), etter femten år som forsker og foreleProfessor Cathrine Seierstadser i Storbritannia. 

Seierstad er programkoordinator på master i innovasjon og ledelse. Hun  underviser også på etter- og videreutdanningene til USN Handelshøyskolen, der emner som «endringsledelse», «praktisk ledelse», «digitalisering, innovasjon og ledelse», «coaching og ledelse» og «det uforutsette og beredskap» kan gi verdifull kunnskap etter en krevende tid.

Arbeidsstyrken er mangfoldig

Hun minner om hvordan «alle» plutselig skulle ha åpne landskap fordi Google hadde det, men effekten på blant annet trivsel og effektivitet er omstridt.

Nå anslår forskere at rundt 40% av alle jobber i verden kan utføres hjemmefra. De tror mange bedrifter og organisasjoner vil oppmuntre til en hybrid-modell etter pandemien. Smart? Ja kanskje, men vit hva du gjør og hvorfor du gjør det, råder Seierstad.

– «Fads and fashions» er et kjent begrep internasjonalt innen organisasjon og ledelsesfeltet (Piazza og Abrahamson, 2020). Nye trender kan oppstå, og det kan være fristende å henge seg på. Det er ikke uten videre smart. Start med å kartlegge hvordan egen organisasjon håndterte pandemien. Har vi sett den enkelte? Har vi tilrettelagt for at de ansatte har forskjellige familiære forhold? Har vi tenkt på at arbeidsstyrken i dag er mangfoldig?

Erfaringen må tilhøre organisasjonen

Seierstad mener også det er viktig at kunnskapen som kommer ut av en slik kartlegging forankres på systemnivå i egen organisasjon.

– Kunnskap hos enkeltpersoner er bra, men de kan slutte. Derfor må erfaringene fra pandemien tilhøre organisasjonen.

– Hva tror du blir viktige drivere i tiden etter pandemien?

– I tillegg til at bedrifter, organisasjoner og ledere bør være opptatt av evidensbasert praksis og mangfold, tror jeg bærekraft og digitalisering vil bli viktige drivere for forandring, og de vil forsterke hverandre gjensidig. Vi har det siste året fått et krasjkurs i de mulighetene som digitalisering gir, ikke minst når det gjelder å redusere fysiske reiser. Samtidig vil hensynet til bærekraft veie stadig tyngre både for norsk og internasjonalt næringsliv. Jeg tror vil se mange eksempler på endret praksis og mye nytenking i tiden etter korona-pandemien, sier Cathrine Seierstad.Yngve Lilledrange, EVU-leder ved USN Handelshøyskolen.

Bruker etter- og videreutdanning som verktøy

Flere bedrifter og organisasjoner er allerede i gang med å tilpasse seg en ny situasjon, og bruker etter- og videreutdanning som verktøy. Et godt eksempel er Industripilot Kongsberg som er utviklet av USN i samarbeid med industribedriftene i teknologibyen.

Leder for etter- og videreutdanning ved USN Handelshøyskolen Yngve Lilledrange forteller om et økende behov både for åpne kurs og konkret prosjektsamarbeid på bransjenivå.

– Vi tilbyr derfor etter- og videreutdanningstilbud som er tilpasset behovene i arbeidsmarkedet. Det betyr både skreddersydd faginnhold og et format med korte, fleksible kurs tilpasset deltakere i full jobb.