Sofie Jørgensen Bakkeli er nå i sitt tredje år og 6. semester på grunnskolelærerutdannelsen for 5. - 10. klasse. Vi intervjuet henne i 2016, i hennes aller første praksisperiode, da i sitt første år på utdannelsen og i det 2. semesteret. 

– Jeg hadde veldig mange tanker som hva om det går helt skeis? Hva om jeg ikke liker det i det hele tatt, hva om det bare er slitsomt og jeg er helt elendig foran klassen? sa hun før praksisen begynte.

Lærerstudenten Sofie Jørgensen Bakkeli

Lærerstudent Sofie mener praksisen er med på å gjøre henne til en bedre lærer

Praksisen gir trygghet

Vi tok opp tråden med Sofie nå, etter flere semestere med både studier og praksis, og spurte hva som hadde forandret seg siden den litt skumle første praksisperioden.

– Jeg er tryggere i klasserommet og kan mer. Jeg kan mer om undervisning og skolen, og mye mer om hva som faktisk inngår i lærerjobben. Men også hvordan man kan være en god lærer.

Hva skulle du ønske du kunne fortalt Sofie i 2016, rett før hun skulle inn i sin aller første praksisperiode?

– Jeg ser jo at jeg var redd for å glemme hva jeg skulle si og undervise om, og at jeg følte jeg var i “spotlighten”. Med litt mer erfaring i bagasjen vet jeg at man får en helt annen ro, det er ikke så farlig å glemme noe for undervisning går sjelden akkurat som planlagt. Hovedrollen spilles av elevene, som tross alt ikke har noen “replikker”.

Møt Sofie i hennes første praksisperiode

 

 

Givende å jobbe med barn og unge

Det kjente uttrykket «øvelse gjør mester» er ikke kjent uten grunn. Den gangen var Sofie redd for å glemme noe eller ikke få en lærers overblikk over klassen.

– Jeg var redd for å miste kontrollen over elevene. Nå vet jeg at man opplever mer og mindre krevende situasjoner, og at det også går helt fint. Det viktigste er hvor givende det er å jobbe med barn og ungdommer, og hvordan det gir en stor motivasjon.

Blir nervene borte?

Det blir definitivt lettere, men blir det noen gang helt enkelt? Det synes nåtidens Sofie definitivt:

– Nå er jeg er ikke nervøs i det hele tatt, og koser meg i klasserommet. Når jeg underviser og jobber med elevene er jeg i steden veldig skjerpa og fokusert.

Når nervene legger seg er det er mange av øyeblikkene som fester seg, og forandrer hvordan man ser seg selv i klasserommet i fremtiden.

– Jeg husker et øyeblikk fra første praksis ekstra godt. Vi hadde en elev i klassen som kunne utagere og som vi ikke helt følte at vi klarte å ivareta bra nok. Da praksistiden var ferdig viste det seg at denne eleven hadde stortrivdes med oss, og i større grad enn vanligvis, og vi fikk gave. Det var veldig stas, og rørende, at vi klarte å få eleven til å trives og lære, selv om vi ikke merket det selv der og da.

Veiledning og støtte underveis

Lærerutdannelsen ved USN er full av praksis fra første semester og helt til de ferdigutdannede lærerne står klare for å innta sine egne katetere på heltid. De får teste ut hvordan læreryrket føles på kroppen, riktignok under god veiledning og støtte fra flinke praksislærere.

– Studentene er ofte litt nervøse når de kommer, forteller praksislærer Kristina Lingvall, men de vet at ikke er så farlig om det skjer noe galt, for da er det jeg som er ansvarlig uansett.

Sofie har satt stor pris på praksislærerne og støtteapparatet rundt helt fra første praksisperiode på et par uker til dagens månedslange opphold.

– Jeg trives veldig godt, og vet at både praksislærer, rektor ved praksisskole og ansatte ved studiested kan hjelpe og støtte dersom det skulle være nødvendig.

Det viktigste med praksisperioden

Så hva er egentlig det aller viktigste med praksisperioden? For Sofie er stikkordet nettopp læring, at man stadig lærer nye ting.

– Å være lærer, og å utdanne seg til det, er litt sånn at jo mer man lærer, jo flere ting ser man at man kan bli bedre på. Det er alltid områder som kan forbedres og en god lærer blir aldri utlært. Når jeg ser filmen fra to år tilbake ser jeg likevel at jeg har lært utrolig mye og blitt en mye bedre lærer og pedagog, og det er veldig godt å vite, sier hun.

– Det viktigste er jo at man kan finne ut hvordan man ønsker å være som klasseleder. Altså hvordan jeg ønsker at læreren Sofie skal være.

Lærerstudenten: – Praksis er gull verdt

Lærerstudenten Simen ville aldri vært foruten praksisoppholdene som preger lærerutdanningene ved USN.