Temaet vold og overgrep er nå en viktig del av utdanningen for alle som vil bli lærer eller barnehagelærer ved USN. 

Det startet for to år siden. Da ble Kaare Torgny Pettersen ansatt som professor hos oss. Oppdraget hans var å lage et undervisningsopplegg om vold og overgrep for studentene på lærerutdanningene og barnehagelærerutdanningene.

Et viktig ord som ble brukt var «profesjonskunnskap». Det handler altså om å kunne forholde seg til temaet på en profesjonell måte, som lærer eller barnehagelærer.

Undervisning om vold og overgrep

Dette var den første slike stillingen i Norge, og det var ikke tilfeldig at nettopp Pettersen ble ansatt. Han har brukt mye av livet sitt til å kjempe for de svakeste blant oss – barn som lever med vold og overgrep, og som sårt trenger å bli sett av andre voksne.  

Lærer, barnehagelærer og PPU-studenter ved USN får nå obligatorisk undervisning om vold og overgrep. Tidligere har dette bare vært noen få timer i løpet av studiet. Nå er det et systematisk opplegg som går over tre år, og som legger vekt på en gradvis utvikling av basiskunnskap, holdninger og ferdighetstrening.  

Men hvordan kan du vite om et barn blir utsatt for vold og overgrep? Hvordan kan du prate med barn på deres eget språk?

Hva gjør du, hvis du får mistanke? Og ikke minst, hva gjør det med deg selv å skulle gå inn i dette temaet?

Utrolig viktig kunnskap

Studentene som startet på barnehagelærerutdanningen høsten 2018, er de første som bruker det nye undervisningsopplegget.

Monica Kristiansen, Hilde Johanson og Amalie Kopland er preget av det de nettopp har sett og hørt i auditoriet. Men alle tre er enige om at dette er kunnskap de trenger. Selv om det gjør vondt.

barnehagestudenter ved campus DrammenMonica Kristiansen, Hilde Johanson og Amalie Kopland studerer bachelor i barnehagelærer.

Monica:

Det er egentlig veldig merkelig at de som skal jobbe i barnehage eller i skolen ikke har fått ordentlig utdanning i dette tidligere. Det er utrolig viktig å lære om. Samme hvor ubehagelig det er for oss, er det enda mer ubehagelig for dem som blir utsatt for det. Det er veldig bra at vi starter med dette allerede i første klasse, og at det fortsetter gjennom studiet. Da får vi bearbeidet følelsene våre.

Amalie:

Jeg ønsker å kunne møte disse barna mest mulig profesjonelt, og se dem. Det handler om anerkjennelse. Hvis vi ikke vet hvordan vi møter dem, hvordan skal de bli sett da? Vi hadde tolv videoer vi skulle se på, og jeg merket at hele meg ble tung og sliten. Jeg tenker på de stakkars menneskene som har opplevd overgrep.

Hilde:

Jeg synes det er betryggende at vi får lære om dette, fordi jeg vet at vi trenger det. Det er så stort og tungt tema, at jeg trenger all den kunnskapen jeg kan få, og de verktøyene jeg trenger. Da kan jeg føle meg trygg, sånn at jeg kan møte barna som trenger meg. Jeg tror jeg trenger tre år på å ta til meg dette, fordi det vil ta tid å sortere alt. De er så prisgitt oss de små. Vi har ikke råd til å ikke se dem. Vi har ikke råd til å ikke ha kunnskap.   

Barnehagelærerstudenter og lærerstudenter på USN får grundig undervisning om vold og overgrep, så de skal være best mulig rustet når de kommer i jobb.

 

En overgrepshistorie

Vi er tilstede på en time av forelesningen til Kaare Torgny Pettersen. Han forteller en brutal historie om ei jente som ble utsatt for overgrep av faren sin, farens venner og broren sin fra hun var fem år gammel.

Det blir av og til veldig stille i auditoriet.

Pettersen sier studentene vil kunne se ting i barnehagene som de ikke forstår. Han ber dem om å lytte til barna. Et barn som er utsatt for overgrep vil sjelden snakke om det konkrete overgrepet, men snakker kanskje om at han eller hun føler seg skitten. Eller kjenner igjen en lukt.

– Lukt er en av de sterkeste triggerne. Jeg har snakket med voksne damer, som kan få tilbake minner fra barndommen på grunn av en lukt. Så vær forsiktige med etterbarberingsvann og parfyme. Det kan være triggere, sier Pettersen.

Han tror det er langt flere overgrepsutsatte barn i barnehagene, enn det vi er klar over.

– Hvorfor er det ikke meldt om flere overgrep i barnehagene? Jeg har møtt folk som sier at de har jobbet i barnehage i 20 år, og det har aldri vært noen barn som har vært utsatt for dette i deres barnehage. Det tror jeg ikke noe på. 

Pettersen ber studentene om å kjenne etter hvilke følelser de får, mens de blir fortalt den vonde historien til jenta, som han kaller Linda.

Det er nemlig viktig å kunne håndtere sine egne følelser, som kan bli veldig sterke. Pettersen kaller det «følelsesregulering». Egne følelser må ikke komme i veien for kommunikasjonen med det barnet som trenger hjelp. 

Mange rekker hendene været. De beskriver følelsene sine:

  • Kvalm 
  • Kald i kroppen, nummen
  • Sinne
  • Forbanna
  • Gåsehud
  • Overraska
  • Trist
  • Avsky
  • Skuffet
  • Uro i kroppen
  • Redd
  • Ansvarsfølelse
  • Empati - medfølelse
  • Fortvilelse

– I gruppene ønsker jeg at dere skal snakke om disse følelsen. Det er viktig å sette ord på følelser og minner. Gi vanskelige tanker ord. Hva slags følelse fikk du? Hva gjorde dette med deg?  

– Jeg regner med at mange vil synes at de filmene var leit å se på. Da er det lov å si det. Vi skal øve litt på å snakke om følelser.

– Hva skjer i hjernen når vi jobber med følelser? Hvorfor oppstår følelser i hjernen? Når dere ser disse filmene, vil dere kunne oppleve forsvarsmekanismer som tilbaketrekning og gråt. Tren på det i grupper, så skal jeg hjelpe dere litt etterpå, sier Pettersen.

Han har kanskje en av landets viktigste jobber akkurat nå, når han gir kunnskapen sin videre til dem som skal ta vare på barna i norske skoler og barnehager.

Derfor vil Syver bli lærer på barneskolen

Vil du bli lærer på barneskolen? Syver Bråten gir deg glimrende grunner til å velge læreryrket!