A

Adjunkt

Tittel på en person med bachelorgrad eller grunnskolelærerutdanning fra universitet eller høyskole i tillegg til praktisk-pedagogisk utdanning.

Akademiker

Tittel som brukes om de med høyere utdanning eller de som har et akademisk yrke.

Akademisk kvarter

I gamle dager kunne professorer gjerne komme 15 minutter for sent til forelesning. Det kunne de «ta seg rett til» som professorer, og dermed var de første 15 minuttene satt av til å vente på at professoren skulle ankomme. Etter hvert ble det vanlig å sette opp forelesninger 15 minutter over, slik at man unngikk ventingen. Nå har det blitt et uttrykk. Det er en rar greie. Store norske leksikon forklarer greit her

Alumni

Helt enkelt noen som har studert ved studiestedet tidligere. Du ser ofte ordet brukt i sammenheng med foreninger og lignende, de ordner gjerne gjenforeninger blant annet. Ses om ti år, si!

Auditorium

Fellesnavn på de store salene som ofte brukes som undervisningsrom for forelesninger eller store samlinger. På mange måter universitetets megaversjon av klasserom.

B

Bachelorgrad

Du får en bachelorgrad når du fullfører bachelorstudier, som er en 3-årig utdannelse på universitet eller høyskole.

Basisstøtter 

Den summen det er bestemt at alle som er under høyere utdanning mottar av Lånekassen. Les mer om tudielån for høyere utdanning her

Bokstavkarakterer

På høyere utdanning får du karakterer i bokstaver. A er beste karakter og F er ikke bestått, altså stryk, rett og slett. Da må du ta eksamen på nytt. Eventuelt kan du konte, se informasjon under K. 

Borteboerstipend

Du kan få ekstra penger fra Lånekassen hvis du ikke bor hjemme mens du studerer. Du kan bare få borteboerstipend hvis du har en annen adresse enn foreldrene dine, så sørg for å melde adresseendring hvis du forlater redet.

C

Campus

Betyr universitetsområde. Campus Drammen er altså hele universitetsområdet i Drammen for eksempel. USN har åtte campuser. Bø, Drammen, Kongsberg, Notodden, Porsgrunn, Rauland, Ringerike og Vestfold. Les mer om campusene her

Student foran campus ringerikeCampus Ringerike er en av våre åtte campuser

Canvas

Canvas er læringsplattformen for alle studenter og ansatte. Her finner du informasjon fra faglærer og fakultet, pensumlister, læringsaktiviteter og du kan levere oppgaver her. Trenger du hjelp til å bruke canvas? Sjekk Canvas 1-2-3 for studenter

CV (Curriculum Vitae)

CV er forkortelse for curriculum vitae og er en samlet liste over all utdanning, kompetanse og arbeidserfaring du har. Må ofte leveres i forbindelse med jobbsøking.

D

Dekanus eller dekan

Dekanus eller dekan er leder for fakultetet. Sjefen sjøl. Se gjerne under F, for videre utbrodering. 

Disputas

En disputas er når en doktorgradskandidat presenterer og forsvarer avhandlingen sin for å motta doktorgrad. Du kan også si at noen disputerer. Siste leddet for å få doktorgraden.

Doktorand

Personen som forsvarer avhandlingen sin for å oppnå doktorgrad. Altså en måte å beskrive personen som disputerer.

Doktorgrad

Doktorgrad er rett og slett den høyeste akademiske graden man kan få i Norge. Toppen! Du må delta i organisert doktorgradsprogram og disputere for å få doktorgrad.

Drøfting

Å drøfte er noe studenter ofte gjør i forbindelse med å besvare oppgaver. Å drøfte vil si at du ser en sak (gjerne en problemstilling, se P) fra flere sider, og argumenterer for ulike innfallsvinkler som saken kan sees ifra, ofte basert på hva fagteorien rundt tema sier.

E

Emne

Et emne på universitet eller høyskole kan sammenlignes med fag på grunnskolen og videregående skole. Størrelsen og omfang på ulike emner kan variere, men det er vanlig at man tar flere emner i løpet av samme semester. Noen ganger kan du selv velge emnene du vil ta et semester, likt valgfag på skolen. 

Eksamenskrav

Eksamenskravene sier noe om hva du må ha fått godkjent før du kan ta eksamen i et fag. Her inngår f.eks. semesteroppgaver, øvinger, ekskursjoner og andre obligatoriske krav. Veldig kjekt å sjekke ut underveis så det ikke plutselig blir veldig mye akkurat i tiden rett før eksamen. Erfaring tilsier at der er det mye nok fra før.

F

Fadderordning

Fadderordningen skal gjøre det lettere å begynne på et helt nytt studium, kanskje også på et helt nytt sted. Fadderne er sjefene, de er allerede studenter og skal veilede deg gjennom en sosial og morsom start på studieåret. Fadderuka har fått et rykte på seg om å bare handle om fest, men det gjør det altså ikke. I ukene før studiestart kan du sjekke ut hvilke sosiale aktiviteter fadderordningen ved din campus planlegger. Og det er ingen plikt å være med på alt. Et hett tips kan være å spørre noen studenter i kullet over deg om hva de anbefaler å være med på under Fadderuka. Du får garantert svar, og vips! Samtale.

Faddere i røde t-skjorter sitter samlet rundt et bord utendørs

Fakultet

Fakultetene er de faglige avdelingene på universitetet. Fakultetene er ansvarlige for undervisningen og forskningen innen de fagområdene som naturlig hører sammen. Dette er altså en sortering som går på fag, mens campus går på geografi. USN har fire fakulteter.

Felles studentsystem (FS)

FS er et studentinformasjonssystem som består av databaser, integrasjoner og brukerapplikasjoner. FS brukes av nesten alle norske universiteter og høyskoler. Når du søker om opptak og studerer ved USN vil personopplysningene dine bli registrert, behandlet og lagret i FS. Les mer om FS her

Forkunnskapskrav

Forkunnskapskravene er rett og slett hvilke ting det er krav om at du kan fra før. For noen studier må du ha hatt visse mattefag på videregående for eksempel. På USN har vi flere forskjellige løsninger hvis du ikke har alle forkunnskapene som kreves til ingeniør. Les mer om Y-veien her

Forsørgerstipend

Du kan få forsørgerstipend fra Lånekassen hvis du forsørger barn mens du studerer, og har minst 40% samvær med barnet. Studielivet er for alle! Les mer om forsørgerstipend her

Frilans

Frilans betyr å jobbe som selvstendig næringsdrivende og ta oppdrag mot betaling. Kan være en perfekt løsning ved siden av studier hvis du har noen egenskaper eller kunnskaper du kan tjene noen slanter på. Les mer om enkeltpersonforetak (som du må ha for å fakturere (eh, ta betalt) som frilanser).

Førsteamanuensis

En vitenskapelig stilling som krever minst doktorgrad eller lignende kompetanse, og er steget før man blir professor.

Førstegangsvitnemål

Du har førstegangsvitnemål hvis du har fullført videregående skole på normert tid. Til forskjell fra dem som er over 21 og kan få ekstra poeng eller alderspoeng, får du ingen tilleggspoeng når du har førstegangsvitnemål. Med førstegangsvitnemål konkurrerer du bare mot andre med samme type vitnemål.

G

Generell studiekompetanse

Generell studiekompetanse er det formelle kravet for høyere utdanning. Det får du når du fullfører og består en linje på videregående som gir generell studiekompetanse. Les mer på samordna opptak her

GENS
Forkortelse og kravkode for generell studiekompetanse. Du kan fort se ord som GENS når du er inne på Samordna opptak. Dette er altså betydningen. Kan hende du har GENS uten å være klar over det.

 

Gruppeeksamen

Når en liten gjeng (også kjent som gruppe) går sammen og leverer en felles eksamensoppgave. Igjen: Du får beskjed om de spesifikke eksamenene dette gjelder for.

Gründer
Kult navn du kan pryde deg med hvis du er grunnlegger av en ny eller egen bedrift.

H

HING

Kravkode igjen, denne gangen for opptak til ingeniørfag. De faktiske opptakskravene til ingeniørfag finner du på studietilbudssiden.

Hjemmeeksamen

En hjemmeeksamen er en eksamen du kan gjøre… helt riktig, hjemme.

Hospitere

Du hospiterer når du får observere arbeid eller undervisning uten å være fast elev, student eller ansatt på det aktuelle stedet selv.

Høgskole/høyskole

En annen type utdanningsinstitusjon som tradisjonelt sett tilbyr mer yrkesrettede utdanninger. Vet du hvem som nylig var høgskole? Vi! I mai 2018 gikk vi fra HSN til USN. Heia både høgskole og universitet.

I

Inntektsgrense
En satt grense på hvor mye du har lov til å tjene samtidig som du studerer for å ha rett til stipend. Det er altså ingen grunn til å jobbe seg i hjel! Les mer om inntektsgrense her.

Internship

En ordning der en student eller nyutdannet jobber med relevante oppgaver i en bedrift i en kort periode. Vanligvis ubetalt. Som å prøvesmake fremtiden. 

Institutt

Institutter er fakultetenes underavdelinger. Her foregår all den faglige aktiviteten. Instituttene er ofte delt inn i faggrupper med forskere innenfor samme fagfelt. Dette er på en måte arbeidsmaurene i fakultetet. Les mer om instituttene under hvert enkelt fakultet.

K

Karakterpoengsum

Du finner karakterpoengsum, eller karakterpoengene, ved å regne ut gjennomsnittet av karakterene dine fra videregående ganget med 10.

Karriereveiledning

Overveldet av alle valgene? Usikker på hvordan du skal velge? Da er studieveiledning tingen for deg! Enkelt og greit litt veiledning hvis du er usikker på hva du vil studere eller hva du kan bruke de forskjellige studiene til.

Kollektiv

En klassisk boform for studenter. Man deler på fellesarealer og har hvert sitt soverom, i et koselig hus eller en digg leilighet. Eller noe litt mindre luksus. Sosialt og koselig, noen ganger utfordrende.

Kollokvium/kollokviegruppe

Kollokviegruppe eller kollokvium er betegnelsen for en gruppe studenter som samles for å diskutere pensum eller et spesifikt tema. En god gjeng som samles for å snakke fag med andre ord! Ofte hyggeligere enn det høres ut.

Kompendium

Et utdrag fra pensum samlet i et kjekt hefte. Smarte oppsummeringer å lese gjennom f.eks. før eksamen. Kan kjøpes hos universitetsbokhandler. PS: Det er lurt å lese pensum i sin helhet hele året! Men lenge leve kompendium altså.

Konkurransepoeng

Du får konkurransepoeng når du legger sammen skolepoeng, tilleggspoeng og alderspoeng - altså alle poengene du har klart å samle på deg. I den ordinære kvoten konkurrerer du med konkurransepoengene dine.

Konting

Hvis du ikke kunne møte opp, strøk eller ønsker å forbedre karakteren din kan du i visse fag få en kontinuasjonseksamen, også kalt konte eller konting. Da utsettes eksamen til neste semester. OBS: Gjelder ikke for alle emner, undersøk dette før du eventuelt vurderer å benytte deg av muligheten til å konte.  

Kravkode

Kravkodene er kodene for opptakskrav til høyere utdanning. Se GENS og HING ovenfor.

Kryssløp

Kryssløp er når en student bytter til et programområde eller lærefag som bygger på et annet utdanningsprogram enn det studenten har tatt tidligere.

L

Lesesal

Egne saler for lesing. Ofte svært fulle rundt eksamenstider. Preget av en urovekkende stillhet, blanding av markeringstusjer og eksamensnerver. Finnes egne (uoffisielle) regelverk for hva som er lov og ikke på lesesal - hovedregel: Ikke bråk. Ei heller med mat. Men det er koselig der altså!

Lånekassen

Den store offentlige låneinstitusjonen der du søker om alt av studielån og stipend.

M

Mastergrad

Du får mastergrad når du er ferdig med studier innen et fagfelt på enten universitet eller høyskole over enten fem år totalt, eller over to år etter en fullført bachelorgrad. Du kan altså enten starte på en master fra begynnelsen, eller ta en bachelor først.

Masteroppgave

Masteroppgaven er det siste du leverer før du får mastergraden din. En slags hovedoppgave som oppsummerer all kunnskapen din. Det er en stor og krevende sak du ofte bruker nesten hele siste studieår i masterstudiet på.

N

Normert studietid

Normert studietid kan egentlig forklares med “normal studietid”. Det er bare den fastsatte mengden tid det tar å fullføre et studium, for eksempel er normert studietid for en bachelorgrad tre år, og master fem år. Men det er altså mulighet for å tilpasse hvis det trengs.

O

Obligatorisk

Obligatorisk betyr at du må, altså at det ikke er valgfritt. Gjelder litt forskjellige deler av universitetslivet, noen seminarer har obligatorisk oppmøte, noen pensumbøker er obligatoriske.

Omgjøring av lån

Når du har fullført og bestått utdanningen din kan deler av lånet fra Lånekassen omgjøres til stipend. Det betyr at du ikke trenger å betale det tilbake. Les mer om omgjøring av lån her.

Opptakskravkode

Kode for opptakskrav til de høyere utdanningene. Se også kravkode.

Opptaksprøve

Opptaksprøve kan være en praktisk, muntlig eller skriftlig prøve som må gjennomføres for å få opptak til enkelte kurs og utdanninger. Det er en litt annen (og mer personlig) måte å vise hva du kan på.

Ordinær kvote

Dette er en kvote du konkurrerer i når du søker. Her konkurrerer du om studieplass på bakgrunn av konkurransepoeng, altså karakterpoeng + tilleggspoeng. 

P

Ph.d. (Philosophiae doctor)

Den høyeste akademiske graden man kan oppnå i Norge, se doktorgrad. Tildeles etter deltakelse i organisert doktorgradsprogram.

Plenum

Plenum betyr alle. Det vil si at når man tar noe i plenum, så tar man det i fellesskap. Når du rekker opp hånda midt under forelesning i auditoriet stiller du spørsmål i plenum.

Praksispoeng

Noen studier har godkjent praksis som ekstra poenggivende ved opptak til studier. Det betyr at du i visse tilfeller kan bruke arbeidserfaringen din til å komme inn på et relevant studium. Alt henger sammen!

Problemstilling

En problemstilling er kort forklart et spørsmål du ønsker å finne svaret på. Dessverre kan problemstilling være noe av det vanskeligste å komme på, ofte må man gjøre det i forbindelse med store oppgaver som bachelor og master. Hvilken problemstilling skal jeg drøfte i denne oppgaven? Det er en kunst. Men det er altså et spørsmål du vil lete etter svaret på. Ved USN har vi mange gode veiledere på problemstilling og ellers annen oppgaveskriving.

Profesjonsstudium

Et profesjonsstudium er et studium på enten universitet eller høyskole som gjør deg kvalifisert til et bestemt yrke. Det betyr altså at du vet hva du skal bli helt fra starten. USN har mange profesjonsstudier og vi vil gjerne hjelpe studentene våre ut i arbeidslivet. Hvis du har valgt et profesjonsstudium, men er usikker på hva du vil bli går det også fint. Se da gjerne karriereveiledning.

Professor

Professorer underviser og forsker ved et universitet, og er eksperter innen sitt fagfelt. 

Prokrastinasjon eller prokrastinering

Et kjent studentfenomen og et finfint ord som betyr å utsette ting. Det er den litt leie tendensen man har til å skyve ting foran seg. Oppstår lett i siste innspurt før eksamen, av en eller annen grunn. Spør en venn, du er helt sikkert ikke alene.

R

R1

Realfagsmatte. Dersom du har S1 og S2, tilsvarer det også R1. Regnes som den mest krevende matematikken på videregående. 

R2

Mer realfagsmatte. Bygger på R1.

Realfag

Innenfor den snertne kategorien realfag finner du fagene matematikk, fysikk, kjemi, biologi, astronomi og geologi.

Realfagskombinasjon

Noen utdanninger krever spesielle kombinasjoner av realfag fra VGS. Dette er altså en rekke fag du må ha hatt på VGS for å søke et studium. Kombinasjonen varierer litt, avhengig av hvilket studium man søker.

Realfagspoeng

Realfagsflinkiser kan få ekstra poeng for visse realfag. Du kan få 0,5 ekstra realfagspoeng for matematikk S1, R1, R2, kjemi 1, kjemi 2, fysikk 1, biologi 1, biologi 2, geofag 1, geofag 2, informasjonsteknologi 1, informasjonsteknologi 2, teknologi og forskningslære 1 og teknologi og forskningslære 2. For R2 og fysikk 2 får du 1 realfagspoeng. Men du kan ikke få mer enn fire poeng totalt for realfag og språk (se språkpoeng).

Realkompetanse

Realkompetansen din er alle kunnskapene og ferdighetene du har fått gjennom utdanning, både betalt og ikke betalt arbeid, samt gjennom organisasjonsarbeid og fritidsaktiviteter. Alt du kan egentlig. Du kan søke studier på grunnlag av realkompetanse, så lenge realkompetansen din er innenfor det du søker på. Les mer om realkompetanse her.

Referanse

I alle akademiske oppgaver må man være veldig tydelig og vise hvilken kilde man har brukt på riktig måte. Forskjellige studiesteder har ofte egne retningslinjer for hvordan referanser skal oppgis. Les om kildebruk ved USN her.

Rentefritak

Du kan stoppe rentene på lånet ditt i en periode hvis du trenger det, eksempler på godkjente grunner kan være sykdom eller arbeidsledighet. Les mer om rentefritak her.

Rektor

Rektoren er sjefen for universitetet. Sjefen over alle sjefer, gjelder for fakulteter og institutter og campuser.

S

S1

Matte for samfunnsfag. Dersom du har S1 og S2, tilsvarer det også R1.

S2

Matte for samfunnsfag på videregående skole. S2 bygger på S1. Dersom du har S1 og S2, tilsvarer det også R1.

Samordna opptak

Samordna opptak styrer opptaket for høyere utdanning i Norge. Det er der du søker studier som du bare trenger videregående skole for å søke på. Gå til Samordna opptak her.

Semester

Semesteret er en undervisningsperiode, ofte et halvt år. Som regel er det vårsemester og høstsemester det er snakk om. Mellom der er det ferier!

Semesteravgift

Semesteravgift er en sum som går til Studentsamskipnaden for studenters velferdsgoder som studentbolig, kantine, idrettslag m.m. På godt norsk: Du betaler for de godene du får som student. Alle studenter må betale avgiften hvert semester. Se fristene for innbetaling.

Semesterplan

Plan over semesteret. Lages av emneansvarlig. Så vet du hva du har i vente.

Sensur

Sensur er navnet på vurderingen av eksamensoppgavene, og gis med karakterbokstaver. Når sensuren er inne betyr det altså at eksamen er vurdert. Må ikke forveksles med sensurering. Sensur vil si at en sensor leser, vurderer og karaktersetter oppgaven.

Skolepenger

Skolepenger gjelder oftest bare for universiteter utenfor Norden. Det er en avgift som må betales til utdanningsinstitusjonen.

Skolepoeng

Dette er grunnlaget ditt for å konkurrere i førstegangsvitnemålskvoten. Baseres på karakterpoeng (fra VGS), ekstra poeng for fag, kjønn (OBS: Kun fra noen studier) og opptaksprøver.

Språkpoeng

Du kan få ekstra poeng også for språkfag på videregående. Perfecto! Incroyable! Sehr gut! Men du kan ikke få mer enn fire poeng totalt for realfag og språk (se realfagspoeng).

Stipend

Stipendet er penger du får for å kunne ta en utdanning eller drive med forskning. Stipender skal som regel ikke betales tilbake så lenge betingelsene for stipendet er oppfylt.

Stipendiat

Stipendiat er en heldig person som har søkt og fått stipend spesielt for å ta en doktorgrad, altså ph.d.

Stud.ass.

Kjekk forkortelse for studentassistent. Studentassistenter er gjerne studenter fra høyere årskull som hjelper til med å veilede og rette oppgaver i enkelte emner.

Studentbevis

Du får studentbevis når du er student, for å bevise at du er student. Beviset bruker du bl.a. for å få adgang til bygg på campus og til fakulteter, og må ofte vises når man benytter seg av de fantastiske studentrabattene. De skal tross alt gjelde kun studenter.  

Studentbolig

Studentboliger er boliger bygget med studenter i tankene, de holdes av til studenter som trenger et sted å bo og er rimeligere enn andre boliger, som regel. Du kan få hjelp av Studentsamskipnaden til å finne studentbolig.

Studentdemokratiet

Studentdemokratiet i Sørøst-Norge skal ivareta studentenes interesser og synspunkter ovenfor Universitetet i Sørøst-Norge. Studentdemokratiet er et partipolitisk og religiøst uavhengig organ.

Tre personer fra studentdemokratiet som diskuterer rundt et bord.

Studentforening

Forening som drives av studentildsjeler som vil få til ting sammen. Det er ofte egne studentforeninger knyttet til forskjellige studier eller interesser.

Studentrabatt

Studentrabatt er samlebetegnelse for de rabattene du kan få bare fordi du er student. Gjelder ofte på offentlig kommunikasjon for eksempel. Det finnes ulike gladlakser som har satt dette i system, se f.eks. studentkortet

Studentsamskipnaden

Samskipnad betyr organisasjon eller forbund. Dette er den offentlige varianten av studentforeninger, og alle offentlige utdanningsinstitusjoner hører til én av de 25 forskjellige som finnes på landsbasis. Studentsamskipnaden tilbyr både sosiale og helsemessige tjenester og har alt fra egne treningssentre til barnehager. Dette betaler du altså litt semesteravgift for, men det er det mildt sagt verdt. Les mer om Studentsamskipnaden for Sørøst-Norge her

Studentweb

Studentweb er en nettbasert tjeneste hvor du blant annet kan semesterregistrere deg, godkjenne utdanningsplanen din, betale semesteravgift, melde deg opp til eksamen, se eksamensresultatene dine, vedlikeholde kontaktinformasjonen, se eksamensdatoene dine fra 1. oktober i høstsemesteret og 1. mars i vårsemesteret. Logg inn på Studentweb her

Studielån

Du får studielån (penger som gjør det lettere å kunne konsentrere seg om studiene, bidrar til husleie, semesteravgift, osv.) til høyere utdanning ved offentlig godkjente studiesteder i Norge. Eneste kravet er at du tar 15 studiepoeng i semesteret. I åtte år kan du få lån for å studere totalt. Mer om studielån

Studiepoeng

Du får utdelt poeng for alle gjennomførte studier på universitet og høyskole. Dette sier altså noe om hvor mange poeng du får til sammen, hvert semester har et gitt antall studiepoeng. Det er vanlig å få 60 studiepoeng for et årsstudium.  

Studieplan

Plan over studiet, enkelt og greit. Beskriver målene for studiet, hva det innholder og hvordan opplegget ser ut for hvert studieprogram og alle studieretninger. Her finner du listen over alle USNs studieplaner 

Studieprogram

Program for studiet hvor alle emnene er satt opp og definert. Viser hva du skal igjennom underveis. Litt mer generell og formell enn studieplanen, som er på sin side er på detaljnivå.

Studieretning

En studieretning er en faglig spesialisering innenfor et studieprogram. Du velger altså en retning innenfor faget du allerede har valgt.

T

Tilleggspoeng

Du kan få ekstra poeng for fagskole, folkehøgskole, høyere utdanning, militær- eller siviltjeneste. Legges til dine skolepoeng i ordinær kvote

Tilleggsstipend

Du kan faktisk få ekstra stipend hvis du studerer i utlandet og utdannelsen din koster litt mer enn til vanlig. Lånekassen er din venn.

Tilrettelegging

Når du trenger litt skreddersydde løsninger. Du skal selvfølgelig få god tilrettelegging hvis du trenger det. Bare ta kontakt med oss, så stiller vi opp. Les mer om tilretteleggingen vår her

Trainee

Du er trainee når du er helt fersk (nyutdannet) og har praksis i en eller flere bedrifter i en gitt periode. 

TRES – Tresemesterordning

Tres står for tresemesterordning. For å komme inn på ingeniørstudiet, må du ha fordypning i matematikk og fysikk. TRES er for deg som ikke har denne fordypningen fra før. TRES gir deg nemlig mulighet til å starte ingeniørstudiet likevel. Det er et skreddersydd intensivkurs du gjennomfører om sommeren. Når du har bestått, er du klar for ingeniørutdanning. 

 

U

Universitet

Rent teknisk: En forskningsbasert utdanningsinstitusjon som gir faglige og akademiske utdanninger innenfor de fleste områder. Utover det er universiteter samlingspunkter for utveksling av kunnskap og erfaring og et av de viktigste stedene det moderne samfunnet har, der våkne og nysgjerrige sinn samles for å lære hvordan man best kan møte morgendagens utfordringer. Tenker vi da. Mulig vi er litt partiske.

Utdanningsplan

Egentlig en avtale mellom deg og universitetet som inneholder plikter og ansvar begge parter har for ditt studieløp. Utdanningsplanen er basert på det studieprogrammet du er tatt opp til, og kan til en viss grad endres underveis. Du finner utdanningsplanen din i Studentweb

Utvekslingsstudent

En utvekslingsstudent er en student som tar deler av studiet sitt i utlandet. Som regel er man på utveksling inntil ett år. Om vi har utvekslingsmuligheter på USN, spør du? Klart vi har! Les mer om utveksling til utlandet.

V

Videreutdanning

Videreutdanning gir enda mer formell kompetanse på universitets- eller høyskolenivå og kan skaffe deg flere studiepoeng. Videreutdanningene er skreddersydd for samfunnets behov, og du kan derfor lett gjøre deg mer relevant for drømmejobben med litt god videreutdanning! Les om våre videreutdanninger

Vitnemål

Vitnemålet ditt er dokumentasjonen du får på fullført og bestått utdanning.

Y

Y-veien

Den yrkesfaglige veien til teknologisk utdanning. Dette er et tilrettelagt studium for deg uten generell studiekompetanse, men som har relevant fagbrev. Les mer om y-veien her 

Thomas Øyvang illustrerer veien fra fagbrev til ingeniørY-veien er et godt alternativ for deg med fagbrev fra videregående skole

Yrkeskompetanse

Du har yrkeskompetanse når du har fullført og bestått yrkesfaglig utdanning. Den kvalifiserer deg til å utøve et bestemt yrke.

Å

Årsstudium

Årsstudium er et studium som går over kun ett år på universitet eller høyskole. Kan bli del av en bachelorgrad eller bidra som grunnlag for opptak til et profesjonsstudium.