Den tidligere landslagskapteinen i håndball tror foreldre og foresatte også kan bidra til å senke ungdommens skuldre litt, særlig når det nærmer seg tiden for valg av studier.

– Man skal ha det litt gøy underveis også, og vi kan ikke forvente å levere på toppnivå hver eneste gang. Det er ikke realistisk.

– Hvis du ser på de beste håndballspillerne, så leverer heller ikke de toppkamper hver gang. Det prøver jeg å minne meg selv på også. At det svinger for alle.

Stor suksess - men ingen stor plan

Med all suksessen hun har opplevd på og utenfor håndballbanen, skulle du kanskje tro at hun la en masterplan ganske tidlig. Men det eneste som tidlig var ganske klart for Gro, var at hun ville drive med håndball.

– Helt personlig så opplever jeg at mange stresser med å skulle ha planen klar veldig tidlig.  Jeg opplever at mange foreldre stresser med det også. 

– Jeg hadde ingen anelse da jeg var 17,18,19 og 20 år om hva jeg ville bli når jeg ble stor. Annet enn at jeg hadde lyst til å holde på med håndballen som jeg brant for. Heldigvis hadde jeg foreldre som støttet meg i det.

Ungdom som hører på podkast hva skal du bli og hvordan skal du bkli det.
Les også

Hvordan vet du hva du skal bli?

Hør podkasten: «Hva skal jeg bli og hvordan skal jeg bli det?»

Velg noe du liker

Nå som Gro tar etter- og videreutdanning på USN har hun opplevd hvor viktig det er å studere noe som hun virkelig er interessert i. Kanskje er det lettere å velge med hjertet når man er litt eldre, og ikke så utsatt for press fra foreldre og venner. Men det er uansett noe å tenke på for deg som er ung og skal velge utdanning nå.

– Ja jeg tror det er litt nødvendig, hvis du skal få en god opplevelse. At du velger det som er riktig for DEG.  Ikke det du tenker at mamma og pappa eller vennene dine forventer. Og velg noe som du LIKER. 

– Noe som du ser for deg at du kommer til å trives med på sikt. Det er i hvert fall en massiv forskjell for meg nå som jeg har tatt valg basert på interesse, litt ut fra hva slags personlighet jeg har og hvilke kvaliteter jeg har.

Gro Hammerseng-Edin tar etter- og videreutdanning i ledelse på USN. Foto av henne

– Vi lever i et samfunn med mye press og stress. Mange unge sliter. Du har alltid stått frem som en veldig selvsikker person. Har du alltid hatt mye selvtillit?

– Selvtilliten min svinger veldig. Det kommer helt an på. Som håndballspiller opplever du at det går det både opp og ned. I noen perioder har du mindre selvtillit, også kjenner du kanskje at det er en god periode. Jeg prøver å forberede jentene på landslaget på at det er en berg- og dalbane, og det fortsetter å være sånn når du blir voksen, faktisk. Men du finner måter å håndtere det på, etter hvert. (Gro trener nå jentelandslaget i håndball).

Måler seg på innsats, ikke resultat

Gro sier det er stor forskjell på selvfølelse og selvtillit. Og selvfølelsen hennes blir ikke påvirket av om hun presterer bra eller dårlig, eller får gode eller dårlige karakterer.

– Jeg måler meg selv mest på å prøve å være et allright menneske, og at jeg behandler andre med respekt. Også måler jeg meg på innsats, mer enn på selve resultatet.


– Jeg tenker som oftest at hvis jeg har lagt inn en skikkelig innsats, så kan jeg gå hjem og være fornøyd.

 

 

Noen ganger kan svake resultater handle om at du ikke har dagen, sier Gro. Andre ganger kan det skyldes at du ikke har forberedt deg godt nok. Hun mener det er viktig å tenke gjennom hvorfor det ikke gikk så bra som du forventet.

– Hvis det skyldes forberedelsene, må du tenke på hvordan du kan forberede deg bedre neste gang.  Sånn er det litt i forhold til skolearbeid også.  Jeg kan ikke forvente en god karakter, hvis jeg ikke har levert en god innsats underveis.

– På studiene måler jeg meg på samme måten som jeg gjorde som idrettsutøver, og ser mest på innsats og forberedelser. Det henger ofte sammen med resultatet. Jeg kan ikke forvente en A hvis jeg ikke har jobbet hardt underveis.