Se deg rundt. Mikroteknologi, nanoteknologi og elektronikk finner du overalt. Det er en teknologi med svært små enheter, og er kjernen i smarte sensorer som brukes i blant annet medisin, romfart, miljøovervåking og fornybar energi.

Du har det i mobiltelefonen din. Det finnes i ultralydapparatet som tar bilde av fosteret. Det får bilens airbag til å løse ut dersom du kolliderer, og det forteller deg om du har for lite luft i dekket. 

Astri Mikalsen vil være med å skape smarte løsninger for store samfunnsutfordringer. Hun tar en master i mikro- og nanosystemteknologi, og lærer hvordan mikro- og nanosystemer designes, produseres og karakteriseres. Utdannelsen vil åpne dørene til spennende jobber innen nær sagt alle fagfelt.

Vi har spurt Astri om hvordan det er å være ingeniørstudent hos oss, hva hun tenker å bruke utdannelsen sin til – og ikke minst hva drømmejobben hennes er.

Internasjonalt studium

– Det beste med å studere teknologi er at det er stadig utvikling i feltet. Det er aktuelt og du finner teknologi i omtrent alt i dag. Å ta en master i mikro- og nanosystemteknologi på USN er spesielt interessant ettersom det er en internasjonal linje der alt av undervisning foregår på engelsk. I klassen har vi mange internasjonale studenter, og vi får også et tilskudd med utvekslingsstudenter det ene semesteret. Jeg har lært mye om andre kulturer og utviklet engelskkunnskapen min på et akademisk nivå. Det er noe som er viktig i arbeidslivet da mange bedrifter samarbeider med utenlandske aktører.

Drømmejobben er å kunne være med å skape en bedre fremtid

En utradisjonell vei til master i mikroteknologi og nanosystemteknologi

Astri har ikke alltid vært interessert i skole og manglet motivasjon på ungdomskolen. Men med god oppfølging fant hun karriereveien som motiverte henne. – Jeg tok fagbrev som bilmekaniker! Det burde føles like naturlig for alle kjønn å ta den utdanningen de selv ønsker. Folkene og samfunnet rundt oss bør være heiagjeng når du tar et slikt valg.

Å ta fagbrev betydde mer praksis og mindre teori, noe som passet Astri godt. Etterhvert startet hun på en bachelor som elektronikkingeniør.

Jeg fikk høre om alle de mulige jobbene jeg kunne få som ingeniør, og var ikke i tvil. Ingeniør er det jeg skal bli!

– Bacheloroppgaven min handlet om å lage et sensorsystem, og jeg lagde egen hardware med å 3D-printe deler og lagde egne kretskort. Jeg programmerte også egen software. Det var så gøy, så jeg ønsket å fortsette med å ta en mastergrad. Å utdanne meg til ingeniør er det beste valget jeg har tatt.

Fra små nanopartikler til verdifulle gjenstander 

På masterstudiet lærer Astri stadig nye og nyttige ting som blant annet:

  • å utvikle og produsere mikroelektronikk som blant annet trykksensorer som brukes til å måle høyden på et fly
  • utregning av den mekaniske belastingen elektronikk blir utsatt for i tøffe omgivelser, som for eksempel på en romstasjon
  • å bruke kvantefysikk, som er utregning av materialstruktur på nanonivå, eller atomnivå, som brukes for å finne ut egenskapene til et stoff. For eksempel silisium som er det vanligste materialet i elektronikk. – Dette kan høres ut som vanskelige begreper, men enhver ingeniør vet hva disse begrepene betyr. Og det synes jeg er litt kult! 
  • Vil du også jobbe med de bitte små tingene som løser de store utfordringene? Søk bachelor i mikroteknologi, nanoteknologi og elektronikk! 

Ønsker å forbedre helseteknologien

– Drømmejobben er å kunne være med å skape en bedre fremtid. Både for miljøet og for mennesket. Som ingeniør har du absolutt den muligheten omtrent uansett hvor du jobber. De fleste bedrifter er grønne nå, og miljøkampen er mer aktuell enn noensinne. Det å jobbe med hendene, bruke verktøy, reparere feil, lage produkter, design, utforming. Det er drømmejobben!

Med en master i mikro- og nanosystemteknologi får du muligheten til å fordype deg i flere felt og velge fag som passer for deg og din bakgrunn. Astri har valgt å fordype seg i ultralyd, siden hun er opptatt av helseteknologi. 

Ultralyd og annen velferdsteknologi er en stor del av samfunnet, og det er derfor viktig at ingeniører stadig er oppdatert på dette feltet.

– Masteroppgaven min går ut på å lage en standardisert metode å måle hvor sensitiv en transduser i et ultralydapparat er. Enkelt forklart så vil det si at jeg skal finne den beste måten å måle hvordan signalene jeg sender ut fra apparatet kan ta opp mest mulig refleksjoner fra kroppen, uten å bli påvirket av støy fra omgivelsene.

– Ved å finne ut av dette, kan jeg bidra til at karakterisering av ultralydtransdusere kan gjøres på en mer effektiv måte. På denne måten vil du da spare tid, og kan bruke ressursene dine på andre viktige oppgaver.

Det er aldri for sent å bli ingeniør!

Ønsker du å bli ingeniør, men mangler realfag? Vi viser deg fire andre veier for å fullføre en ingeniørutdanning.

God kontakt med arbeidslivet

Ved USN i Vestfold er det en fantastisk teknologilab med oppdatert laboratorieutstyr og apparater. I tillegg har USN god og tett kontakt med næringslivet. – USN er flinke til å ha jevnlig kontakt med arbeidslivet, det er bedriftspresentasjoner og bedriftsbesøk. Universitetet er også villige til å koble deg opp mot næringsbransjen om du ønsker det. Jeg var interessert i å vite mer om et par av bedriftene her i Horten, og ble fort invitert ut på bedriftsbesøk.

Som utdannet ingeniør fra USN, har du gode jobbmuligheter.

Astri er ikke i tvil om at hun vil anbefale studiet til andre. – Å være ingeniør er for meg synonymt med løsningsorientert, engasjert, praktisk, og nysgjerrig. Disse egenskapene finner vi hos både jenter og gutter. Du kan bli med å gjøre en forskjell og bidra til en bedre hverdag for folk.