Hanna bytter karriere fra kokk til ingeniør
Hanna Bråthen bytter karriere fra kokk til ingeniør. Hun gleder seg til å være med å skape løsninger for fremtiden som ferdig elektronikkingeniør med spesialisering i mikro- og nanoteknologi.
Som ingeniør er du både en oppfinner og problemløser i én og samme person.
– Å bli ingeniør er et av de smarteste valgene jeg har tatt. For meg er miljøet jeg jobber i, både som student og som ingeniør, fantastisk bra.
Hanna har valgt å ta næringsbachelor som betyr at hun studerer femti prosent og jobber femti prosent hos en lokal bedrift. Det gir lønn ved siden av studiene.
Utvikler ting som hjelper folk
– Jeg har kolleger og medstudenter jeg stortrives med. Å arbeide sammen med å løse spennende og kompliserte utfordringer gir en helt egen følelse. Det å få være med på prosjekter som prøver å løse samfunnsproblemer er spesielt givende, forteller Hanna.
Hun likte også godt kokkeyrket, men arbeidstiden var vanskelig å kombinere med familieliv. Siden hun naturlig er nysgjerrig på hvordan ting fungerer rundt henne, pluss glad i matte og fysikk, falt valget på ingeniør.
– Det beste med å jobbe som ingeniør er at jeg får lov til å være med å lage og utvikle ting som hjelper folk.
Og til deg som har hørt om mikro og nano, men ikke helt vet hva det er:
– Mikro- og nanoteknologi er teknologien som inngår i for eksempel telefonen din. En liten komponent som heter akselerometer forteller systemet inni telefonen din hvilken vei den er, slik at skjermbildet roterer seg riktig. Dette og mye, mye mer lærer vi om på studiet. Både hvordan systemet kommuniserer og hvordan lage komponentene, forklarer Hanna.
Hun roser studentmiljøet ved USN, spesielt campus Vestfold hvor hun går studieretningen sin.
– Jeg har havnet i et kull som har et fantastisk bra klassemiljø! Vi savnet noe sosialt, og da startet vi en linjeforening for alle ingeniørstudenter ved USN Vestfold – VOLT. Det har ført til både quiz og spillkvelder.
Tresemester forbereder deg på matte
Selv om ingeniøren bruker kunnskaper om matematikk og fysikk i arbeidet, behøver du ikke å være et mattegeni for å bli en flink ingeniør. Det viktigste er at du som ingeniørstudent er motivert for å bruke matematikk og fysikk.
– Jeg hadde nesten ikke matte på videregående og tok ekstrakurs sommeren før jeg begynte på ingeniørstudiet. Det var intenst, men gikk greit. Vi hadde en god foreleser, forteller Hanna.
Ordningen kalles tresemester (TRES) som gir deg uten fordypning i matematikk og fysikk mulighet til å tjuvstarte ingeniørutdanningen gjennom sommeren med undervisning i fagene.
Ofte er mangel på motivasjon og mestringsfølelse grunnen til at mange ikke klarer å henge med i mattefaget. Hvis du har dårligere karakter enn 3-4, må du være forberedt på å jobbe litt ekstra i begynnelsen for å tette kunnskapshullene.
– Jeg angrer like lite på å bli ingeniør som jeg gjør på å bli kokk. Men i rollen som ingeniør har jeg fått helt andre utfordringer som har passet meg og min sære kjærlighet for fysikk mye bedre enn det jeg fikk i jobben som kokk.
En ingeniør designer fremtidens løsninger
Ingeniøren bygger ikke selv og sveiser ikke selv, men bruker kunnskapene sine til å designe løsninger. Hanna jobber halve tiden med biosensorer og annen medisinsk elektronikk hos Zimmer & Peacock AS i Horten.
– Jeg gjør utrolig mye forskjellig. Arbeidsoppgavene varierer utifra hvilket stadium i prosessen vi er. Det er en del research i begynnelsen, men også brainstorming og utveksling av ideer mellom kolleger. Noen av prosjektene vi jobber med er med på å redde verden, mens andre sikter seg inn på personlige målinger. Vi kan måle ting i jordsmonnet som gir bonden livedata om hva og hvor mye han eller hun trenger å tilsette jorda av næringsstoffer. Dette gir redusert forbruk og bedre vekstvilkår, forklarer Hanna.
Ønsker du å bli ingeniør?
Ved USN kan du ta:
Slik kan du bli ingeniør
Mangler du matte og fysikk, kan du likevel bli ingeniørstudent. Her er våre veier til studiet: