– Jeg var litt redd for at dette skulle bli en dag med svevende, akademiske diskusjoner, men der ble fordommene mine gjort til skamme. Det var deilig å få så mange konkrete råd og faktiske forslag til handlingsmønster for å håndtere ulike utfordringer vi lærere møter. Jeg kommer absolutt til å bruke det jeg har lært i dag i klasserommet, sier Breandán Whyte, som jobber som lærer på Varden ungdomsskole i Sandefjord.
Han har bare rukket å undervise i halvannet år, men merket allerede at det var godt å komme litt ut av «skolebobla»:
– Jeg tror alle lærere trenger påfyll og nye perspektiver for å ikke å bli «blinde» eller stagnere. Det er verdifullt å få oppdatert kunnskap fra ekspertene her på universitetet, men også forfriskende å kunne møte og utveksle erfaringer med så mange lærere fra regionen, sier Whyte.
Et vell av tematikker
Profesjonskonferansen er primært for lærere og skoleledere, men er også populær blant våre egne ansatte og studenter. I 2023 ble konferansen holdt for sjuende gang. Det har vært fulle hus og gode tilbakemeldinger på tidligere konferanser, men i år ble det satt rekord med sirka 900 deltakere.
– Konferansen blir arrangert med bakgrunn i kjærlighet til læreryrket og fordi vi ønsker å løfte fram profesjonen. Profesjonskonferansen skal være et viktig bidrag for å styrke lærerne- teoretisk og didaktisk, sier førstelektor Rakel R. Næss på vegne av arrangørgruppa.
Over 500 fulgte konferansen digitalt og snaut 400 befolket Bakkenteigensalen på campus Vestfold, der hoveddelen av konferansen foregikk, og fant etterpå veien til de mange undervisningsrommene, der deltakerne kunne velge mellom faglig påfyll innen et vell av ulike tematikker (se oversikt i faktaboksen, nederst for deg som leser på håndholdt enhet, eller til høyre for deg som leser på dataskjerm).
Boka er død – leve boka
Årets hovedtema på Profesjonskonferansen var den fysiske lærebokas plass i dagens digitaliserte skolehverdag.
Blant hovedtalerne var professor Merethe Roos fra USNs forskningsgruppe for læremiddelforskning. Hun jobber blant annet med å identifisere hvilke krav digitaliseringen stiller til lærere samt behovet for å utvikle tverrfaglig læremiddeldidaktikk.
Hun leder det omfattende forskningsprosjektet Læremidler og læringsressurser i klasserommet på ungdomstrinnet (LærUng), som skal finne ut hvordan læringsmidler og -ressurser faktisk blir brukt på ungdomstrinnet. I tillegg skal prosjektet utvikle læringsmiddel-didaktikk.
– Vi undersøker hvorvidt lærerne har dømmekraft og mot nok til å vektlegge de ulike læringsmidlene og alternativene opp mot hverandre. Vi har avdekket et gap mellom læreplanen og den kunnskapen lærerne tenker at de selv sitter på, fortalte Roos.
Sviktende leseforståelse
For å overkomme dette gapet jobber hun med å finne redskaper som kan hjelpe både elever og lærere til å navigere i et landskap som består av læringsmidler på papir og skjerm. Blant annet handler dette om å gjenreise den fysiske bokas status:
– Alt tilsier at digitale og analoge læringsmidler har kommet for å bli. Selv om vi omfavner det digitale, må vi ikke glemme den fysiske boka – verken vi på universitet eller dere som jobber i skolen. Uten den fysiske boka, mister vi mye, ikke minst evnen til innlevelse, sier Roos.
Blant andre bidragsytere var førstelektor Liv Cahtrine Krogh, som blant annet snakket om papirlærebokas rolle når det kommer til elevers leseforståelse. Hennes tale er omformet til et innlegg på bloggen «Sur gammel lektor», og du finner det her: Boka er død! Leve boka? – Gammal sur lektor
Verdien av «irriterende» lærere
Dagens store trekkplaster var politiker og advokat Abid Raja, som nylig har begått den bestselgende boka Min skyld – en historie om frigjøring, hvor han forteller om sine erfaringer med og vei ut av utenforskap.
Publikum fikk blant annet høre hvor viktig det var for Raja at han hadde en «irriterende lærer, som aldri ga seg» eller slo seg til ro med Rajas unnvikende svar på for eksempel hvorfor han stadig hadde sår og blåmerker i fjeset. De fikk også høre om læreren som ble den eneste voksenpersonen Raja kunne gå til det året han ikke hadde noe sted å feire jul.
– Mange lærere vil møte barn som Raja. Som lærere må vi bygge gode relasjoner til elevene, siden vi ikke vet hva de bærer med seg på innsida. Vi må alltid også ha ambisjoner på vegne av alle barna vi i møter i et klasserom. En dag kan en av dem bli statsråd, sier førstelektor på USN, Rakel R. Næss, lurt.
Brage, USNs bokhandel på campus Vestfold, solgte nesten 100 kopier av Rajas bok i forbindelse med dagen. Alle nye bokeiere fikk med seg den tidligere kultur- og likestillingsministerens håndtrykk og navnetrekk.
