Innvandrer-ideer blir til business

Studenter - gruppebilde
F.v: Studenene Lara Kurzweg, Iina Pauliina Laaksonen, Nils Degner, Marc Schmerbach, Kristine Gimse og gründer Viktoriia Dokken.

Innvandreres forretningsideer blir virkeliggjort med hjelp fra HSN-studenter på Kongsberg.


Tekst og foto: Jan-Henrik Kulberg

- Jeg har lyst til å starte et kreativt kurs for barna som har blitt for store for SFO, sier Viktoriia Dokken fra Ukraina med et stort smil.  Omgitt av entusiastiske økonomi-studenter ved HSN, forteller hun om planene for fremtiden.  

Et alternativ til datamaskinen

- Jeg er utdannet kunstner fra Ukraina, og var lærer på en kunstskole der.  Jeg er mor til fem barn selv, og vet at barna lett blir sittende ved datamaskinen når foreldrene ikke er hjemme.  Drømmen min er å bruke kunnskapene mine til å starte et kreativt tilbud til de barna som har vokst ut av SFO her på Kongsberg, sier Viktoriia. 

Den drømmen kan nå bli virkelighet, takket være et nytt samarbeid mellom høyskolen og Kongsberg norsksenter, der Viktoriia er elev.  Hun er en av 14 elever på norsksenteret som får hjelp av økonomistudenter på campus Kongsberg.  Oppgaven deres er å hjelpe innvandrere med å utvikle ideene sine til et ferdig konsept og forretningsplan. 

Visste hva hun ville

- Det er veldig spennende å jobbe med prosjektet hennes.  Vi hadde valget mellom to ideer, og syntes hennes virket mest gjennomførbar.  Hun visste hva hun ville, sier Lina Pauliina Laaksonen og Kristine Gimse, to av studentene på gruppen. 

- Vi håper hun skal få skal få startet opp bedriften sin, og at vi skal ende opp med en komplett forretningsplan.  For oss er dette en spennende og givende måte å lære på også.  Vi lærer jo masse av å jobbe på denne måten, sier de to.  

Annerledes enn i Tyskland

På gruppen er også de tyske studentene Nils Degner og Marc Schmerbach, som er på HSN som utvekslingsstudenter.

- Hjemme i Tyskland jobber vi mer teoretisk.  Dette er mye mer kreativt, og det liker jeg.  Jeg mener innovasjon og kreativitet henger sammen, og at det er bra å jobbe kreativt også med forretningsutvikling, sier Marc. 

Koblet mot flyktninge-situasjonen

Det er slett ikke tilfeldig at dette prosjektet lanseres akkurat nå, og at det skjer på Kongsberg.  I sommer flyttet høyskolen inn i ny campus i bygget Krona.  Dit flyttet også Kongsberg norsksenter med sine elever.  Samtidig opplevde Norge en stor tilstrømning av flyktninger, og nå har også Kongsberg mottatt flere hundre, i det tidligere høyskolesenteret som har blitt flyktninge-mottak. 

Førstelektor Arnt Farbu har jobbet lenge med innovasjon og entreprenørskap, og han brukte denne nye situasjonen som bakteppe  da han tok kontakt med norsksenteret, og etterpå utformet oppgaven til studentene sine:

«Dere skal skape nye forretningsvirksomheter for, og sammen med innvandrere.»  

- Det er så mange som bare jobber FOR innvandrerne.  Vi vil heller jobbe MED dem.  Derfor kaller vi dem partnere.  Det er veldig viktig for meg, sier Farbu. 

Klare for Brønnøysund-registrene

Han forteller om et systematisert opplegg, som bygger på erfaringene hans med det døgnåpne arrangementet Idé Grand Prix, som han i flere år arrangerte på Papirbredden i Drammen. 

- Vi ser heller ikke på innvandrerne som problemer, men som muligheter.  Det preger måten vi jobber på her.  Nå har vi 14 bedriftsideer.  I mai er disse bedriftene registrert i Brønnøysundregisteret.  Det setter vi i gang med om noen uker, forteller Arnt Farbu. 

Arnt Farbu og Sissel Egelandså Rua foran en av gruppene i arbeid.  Foto

Førstelektor Arnt Farbu og Sissel Egelandså Rua fra Kongsberg norsksenter foran en av gruppene som var i arbeid.

Blir inkludert i fellesskapet

En av lederne ved Kongsberg norsksenter, Sissel Egelandså Rua bruker ord som «fantastisk» og «flott» der hun sitter midt i fellesarealet på Krona, omgitt av studenter, sine egne deltakere og store flak med gråpapir fulle av ideer og modeller. 

- Dette hadde jo aldri skjedd, hvis ikke vi hadde vært i samme hus her på Krona.  Det har vært stor konkurranse blant deltakerne våre om å få være med, og de har lært mye av prosessen alle sammen, også de som ikke ble plukket ut denne gangen.  

- Du føler deg kanskje ikke så stor når du kommer som ny i Norge.  Her blir de inkludert i et fellesskap med studentene, og de får trua på at de faktisk kan bidra med noe.  Vi ser at de ønsker det samme som oss nordmenn, nemlig å kunne tjene penger og forsørge seg selv og familien sin.  De kan bidra med ny verdiskaping, og kan være en stor ressurs for Norge, sier Rua. 

Hun forteller at deltakerne hennes har svært variert bakgrunn.  Her er en advokat, en sivilingeniør og her er andre som ikke har så mye utdannelse fra hjemlandet. 

- Det er veldig morsomt å se at det er så stort engasjement.  Høyskole-studentene har virkelig adoptert våre deltakere, og drar dem med i en prosess som de ikke ville hatt muligheten til uten dette. 

- Hva er drømmescenariet ditt?

- Det er helt klart at drømmen må være at noen av våre deltakere klarer å skape egen arbeidsplass som et resultat av prosjektet.  Uansett er det veldig ålreit for oss å være med på, og vi får stor realistisk arbeidserfaring. Samarbeid med andre blir nøkkelen i framtida.

Se flere bilder på Flickr

Innovasjon med innvandrere

Fakta: 

HSN har 50 norske studenter + ca 30 utvekslingsstudenter fra andre land i Europa som tar kurset "Entrepreneurship and Innovation Management" ved campus Kongsberg.

Utfordringen studentene har fått, er å skape nye forretningsvirksomheter for, og sammen med innvandrere.  

Innvandrere er rekruttert blant elevene på Kongsberg norsksenter

Utvelgelsen av hvem som skal være med er først gjort av norsksenteret, der elevene har vært gjennom en søknadsprosess hvor de har måttet selge inn ideen sin.  Etterpå har HSN-studentene valgt hvilke ideer og innvandrere de ønsker å jobbe med. 

De 14 deltakerne fra norsksenteret kommer fra 14 forskjellige land:

Ukraina, Spania, Den Dominikanske Republikk,  Sudan, Pakistan, India, Ukraina, Filippinene, Polen, Syria, Frankrike, Somalia, Tyrkia, Slovakia. 

HSN-studentene kommer fra 6 forskjellige land.  Tilsammen var altså 20 nasjonaliteter i sving på entreprenørskapskurset.

19. februar presenerte HSN-studentene og gründerne fra norsksenteret konseptene sine for et panel.