Kjenner ikke alle nettbrett-mulighetene

Gutt leser fra iPad.  Foto. iStock.com/fiorigianluigi
Foto. iStock.com/fiorigianluigi

Foreldre til barn med synssvekkelser er mer positive til barnas bruk av nettbrett og smarttelefon enn andre foreldre, men kjenner ikke til alle tilpasningsmulighetene på produktene, viser mastergrad fra Høgskolen i Sørøst-Norge.


Tekst og foto: Jan-Henrik Kulberg

- Med bakgrunn i jobben min, overrasker det meg ikke så veldig at disse foreldrene er så positive.  Synshemmede er ofte helt avhengige av teknologiske enheter, for å kunne klare seg i hverdagen opp gjennom hele livet.  Men det er tydelig at vi har en jobb å gjøre med å informere om mulighetene for tilpasning av nettbrett og smarttelefoner for barn med synssvekkelser.

Det sier mastergradsstudent Inger Lene Hustuft.  Hun jobber som synspedagog i Statped, og sammen med to andre kollegaer dekker hun fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold.  På oppdrag fra PP-tjenesten besøker de skoler og barnehager der det er barn med nedsatt synsfunksjon.  De gir råd til personale og foreldre, og holder også kurs for lærere, barnehageansatte, foreldre og barn. 

Holder brettet nært øynene

Hustuft la 8. juni frem funnene fra masteravhandlingen sin i synspedagogikk og synsrehabilitering på master-avslutningen på campus Kongsberg.  

Der fortalte hun at mange av foreldrene til barn med synssvekkelser kjenner til muligheten til å forstørre bildet i nettleseren på iPad, men at det er mange andre muligheter som de ikke benytter. 

- Du kan blant annet velge sort bakgrunn, tale og det finnes en zoom-funksjon for hele skjermbildet.  Undersøkelsen viser at disse mulighetene ofte ikke tas i bruk, og at mange av barna ender opp med å holde nettbrettet svært nær øynene, for å kunne se ordentlig. Det er en fordel om barna benytter disse mulighetene i stedet for å holde nettbrett og telefon så nær øynene, sier Hustuft. 

Bakgrunnen for valg av tema er hennes egen jobb i Statped.  

- Jeg så et behov for å få vite mer om dette.  Det har vært stort fokus på stadig tidligere bruk av iPad og andre nettbrett.  Jeg ville vite om det var noen forskjell på når barn med nedsatt syn og barn med normalt syn begynte.  I mitt møte med barn med nedsatt syn i barnehagene har jeg tydelig sett at noen kommer tidlig i gang, men at det ikke gjelder for alle. 

Hustuft sier kommentarene fra foreldrene kan tyde på at foreldre til barn med nedsatt syn mener teknologi er bra, for læring og for synet.

"Fint læremiddel.  Bruker en del bøker på iPad.  Mye fint å forstørre opp." (Mor til 5 år gammel jente med nedsatt syn.) 

«Positivt for å trene synet" (Mor til 2 år gammel gutt med nedsatt syn.) 

- Kanskje disse foreldrene i større grad ser på digitale verktøy som nyttige for sine barn.  De var også mer observante på om barnehagen brukte digitale enheter eller ikke  forteller Hustuft. 

F.v: førsteamanuensis Helle Kristine Falkenberg, masterstudent Inger Lene Hustuft og førsteamanuensis Vibeke Sundling. Foto

F.v: førsteamanuensis Helle Kristine Falkenberg (biveileder), masterstudent Inger Lene Hustuft og førsteamanuensis Vibeke Sundling (hovedveileder).

Opptatt av balansegang

Alle foreldrene i undersøkelsen, både de som hadde barn med normalt syn og de som hadde barn med synsvansker var opptatt av at det skulle være en balansegang mellom bruk av digitale enheter og vanlig lek.  

- Jeg tror barnehagen blir en viktig arena for å gi alle barn erfaringer med teknologi før de begynner på skolen.  Med god veiledning, kan de digitale enhetene også bli gode verktøy for barn med nedsatt syn, helt fra de er små, sier Inger Lene Hustuft. 

Hun vil bruke funnene i arbeidet sitt i sin jobb i Statped med barn med synssvekkelser, deres foreldre, barnehager og skoler. 

- Nå vet jeg med større sikkerhet at barn med synssvekkelser ikke henger etter sine jevnaldrende når det gjelder bruk av digitale enheter, og at foreldrene er positive til bruk av digitale enheter.  Jeg kan bidra til at de får mer kunnskap om hvordan de kan bruke dem på en best mulig måte.  På kursene våre vil nok tilpasning av digitale enheter for førskolebarn komme inn, sier Hustuft.

Ingen retningslinjer

Hun forteller at det ikke finnes noen nasjonale retningslinjer for hvor lenge et barn bør sitte med en skjerm, et nettbrett eller en smarttelefon.  Det finnes kun nasjonale retningslinjer for barn og fysisk aktivitet. 

Etter presentasjonen hennes på HSN tok en optiker i salen ordet, og fortalte om hvordan en av hans pasienter hadde vært helt avhengig av å kunne bruke nettbrett i sine egne masterstudier i voksen alder. 

- Jeg har en svaksynt pasient som har tatt en master.  Det hadde vært umulig for henne uten disse hjelpemidlene, fortalte optikeren. 

Om mastergradsstudien:

Studien har kartlagt om barn med moderat og alvorlig synssvekkelse tar i bruk digitale enheter ved samme alder som normalt seende barn, og om det er ulikheter i hvordan digitale enheter brukes.

I tillegg ble det undersøkt hvem barna bruker digitale enheter sammen med og foreldrenes holdning til barnas bruk av digitale enheter.

Det ble sendt ut spørreskjema til foreldre til barn med synssvekkelser som fikk, eller hadde fått tjenester fra Statped, fagavdeling syn.

Kontrollgruppen ble rekruttert fra to barnehager.

32 av de 42 forespurte foreldrene til barn med synssvekkelser svarte på undersøkelsen.

40 av de 94 forespurte foreldrene til barna i kontrollgruppen (uten synssvekkelser) svarte på undersøkelsen. 

Studien viste at mange barn i dag trer inn i den digitale verden i tidlig alder.  

Studien viste også at foreldre til barn i førskolealder i stor grad var positive til, og opptatt av sine barns deltagelse i den digitale verden.

Foreldre til barn med synssvekkelse var i større grad positive til bruk av teknologi enn foreldre til barn med normalt syn.

Studien avdekket ingen digitale skiller mellom barn med synssvekkelser og barn med normalt syn for aldersgruppen 0 til 5 år. De aller fleste hadde tilgang på digitale enheter, og de brukte dem til de samme aktivitetene. 

Samarbeid med Statped

Underveis i arbeidet har Inger Lene Hustuft fått veiledning både fra HSN og Statped, som også har gitt henne fleksibilitet i stillingen for at hun kunne ta mastergraden. 

Førsteamanuensis ved Institutt for optometri og synsvitenskap, Vibeke Sundling har vært hovedveileder, mens biveiledere har vært førsteamanuensis Helle Falkenberg (studieleder for master i synspedagogikk og synsrehabilitering) og seksjonsleder Bente Kristiansen, Statped Sørøst, fagavdeling syn. 

Statped Sørøst har vært med på å utvikle mastergraden og er en samarbeidspartner i programmet.

Studer syn og optometri på HSN 

Master i synspedagogikk og synsrehabilitering er en joint tverrfaglig master med Universitetet i Gøteborg. Institutt for optometri og synsvitenskap tilbyr også en master i optometri og synsvitenskap.

HSN har landets eneste optiker-utdanning (bachelor)  og en rekke etter- og videreutdanninger.

Studiene tilbys ved campus Kongsberg med et fagmiljø som er ledende i Norge, internasjonalt anerkjent og som også huser Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse.  Her tilbys også landets eneste bachelorutdanning i lysdesign.