Pris til Rauland-ansatte

Leiv Solberg og Per Åsmund Omholt. Foto
F.v: Leiv Solberg og Per Åsmund Omholt

Både Leiv Solberg og Per Åsmund Omholt har blitt hedret med pris av Rådet for folkemusikk og folkedans .


Leiv Solberg er tildelt Rff-prisen, som går til personer som har gjort en ekstraordinær innsats på folkemusikk- og/eller folkedansfeltet.

Per Omholt er tildelt Fagpublikasjonsprisen, som deles ut hvert annet år.  Målet med prisen er å styrke interessen for fagpublikasjoner med relevans for folkemusikk og folkedans, og å gi arbeidet større oppmerksomhet.

Leiv Solberg

Leiv Solberg er førstelektor ved Institutt for tradisjonskunst og folkemusikk på campus Rauland.

Rådet for folkemusikk og folkedans skriver:

Han har i en årrekke arbeidet med folkemusikk som ansatt i NRK og som musiker, og gjort en stor innsats med dokumentasjon, formidling og utøving. En sentral del av Solbergs innsats er knyttet til NRK og folkemusikktimen, der han har vært en av de viktigste bidragsytere til den offentlige bevisstheten om vår folkemusikkarv og vårt levende folkemusikkliv. Hans kombinasjon av faglig innsikt, entusiasme for genren og evne til popularisering, har betydd mer for folkemusikkens status enn mange i dag er klar over.

Som utøver har Solberg deltatt på en lang rekke konserter og sentrale innspillinger med mange av våre mest profilerte utøvere. Som ensemblemusiker er Solberg ikke alltid den mest synlige, mens hans innsats som medmusikant og arrangør har forgylt mange innspillinger, og hjulpet mange solister til å yte sitt beste.

Rådet for folkemusikk og folkedans vil med Rff-prisen hedre Leiv Solberg for hans store innsats for folkemusikken.

Per Åsmund Omholt

Per Åsmund Omholt er førsteamanuensis ved Institutt for tradisjonskunst og folkemusikk på campus Rauland.

Rådet for folkemusikk og folkedans skriver:

Rådet for folkemusikk og folkedans mener at Omholt fortjener prisen, fordi han gjennom forskning basert på empiri og teori evner å komme opp med nye synspunkter på et mye omdiskutert og komplekst tema som tonalitet og «svevende» intervaller. Og han gjør rede for dette på en måte som gjør det interessant og forståelig også for lesere som ikke er spesialister på emnet.

Utgangspunktet for studien er tekniske målinger av et lydopptak med Aslak Brekke fra 1937. Omholt tar oss gjennom eldre teorier om tonalitet og diskuterer tidligere forsøk på målinger av intonasjon i norsk folkemusikk. Han går grundig gjennom resultatene av sine egne målinger og problematiserer resultatet i forhold til persepsjonsteori og praktisk utøving. Avslutningsvis konkluderer han med at intonasjonene ikke er faste og entydige, og at det handler om størrelser i bevegelse. Kan det være sånn at vår opplevelse av «gammel» tonalitet i folkesang er like mye knyttet til bevegelsen som til særegne tonehøyder?

Omholt resonnerer seg fram til nye spørsmål gjennom en grundig gjennomgang av andres og egen forskning, teorier fra flere fagfelt, moderne tekniske målinger og eldre lydopptak.  Fagkomiteen mener at dette er et solid arbeid som fortjener oppmerksomhet og anerkjennelse, og det er en artikkel som trolig vil avstedkomme nye diskusjoner og forskning på emnet.

Per Åsmund Omholt er etnomusikolog med norsk slåttemusikk som spesialfelt. Omholt har publisert flere artikler, og doktorerte i 2009 på avhandlingen «Regional og typologisk variasjon i norsk slåttemusikk – en kvantitativ tilnærming med et historisk perspektiv».  Han er også utøvende musiker på hardingfele, fløyte, gitar og i kveding/sang.

Han får prisen for artikkelen «Mælefjøllvisa – toner i bevegelse. Om intonasjon i vokal folkemusikk», publisert i Norsk folkemusikklags skrift Musikk og tradisjon, nr. 29, 2015.