Ukas foreleser: Marte - kulturdidaktikk

– Jeg vet mye om hvordan læring foregår, og særlig hvordan vi utvikler en forståelse om noe eller en ferdighet i å gjøre noe, sier professor i kulturdidaktikk, kulturproduksjon og estetisk praksis Marte Sørebø Gulliksen.


Hun er en av de 16 HSN-forskerne og foreleserne som deltar i Olympiatoppens prestasjonsklynge, der målet er å bli enda bedre.

– Jeg har spesielt undersøkt læring og undervisning i kunst og håndverk, og forsøker å forstå hva som foregår i kropp, hender og hode når vi lager ting i tre. Ut fra det vet jeg også en del om hvordan undervisning kan organiseres i skolen, for å gi best muligheter til å lære. Jeg kan en del om hva kreativitet er, og hvordan det også kan læres. For eksempel har jeg sammenlignet norske og canadiske 8-åringer, for å finne ut mer om hvordan omgivelsene våre påvirker kreativiteten vår, sier Sørebø Gulliksen.

Marte Sørebø Gulliksen - foto

– Hvorfor er faget ditt så spennende?

– Fordi kreativitet, kultur, kunst og håndverk er noen av grunnsteinene som gir oss mennesker mening. De forklarer hvem vi er, hvordan vi tenker og utgjør hva vi kan være. Det er mange ulike meninger om disse fenomenene, og de hører samtidig til komplekse teoretiske felt. Det å koble disse store teoriene til skolehverdagen for en enkelt elev og lærer i grunnskolen, er vanskelig og herlig utfordrende. Det er også helt nødvendig å gjøre, fordi disse fagene gir barn mulighet til å oppleve, forstå og uttrykke hvem de er som mennesker og hvem de kan bli.

– Hva er det viktigste i møte med studentene?

– Det første jeg prøver å gjøre, er å forstå hvor studentene er når vi begynner: Hva tenker de i dag om det de kan, og om det de skal til å lære? Deretter forsøker jeg å bygge på styrkene de har. Jeg vil at de skal sette krav til seg selv, jeg vil pirre nysgjerrigheten og gi dem redskaper og mot til å hive seg inn i det tunge arbeidet som læring er.

– Hva er ditt viktigste råd til en ny student?

– Vær nysgjerrig, les, skriv og prøv ut det du har lært. Husk at læring er en hard jobb, som krever at du bearbeider forståelsen jevnlig. Spør lærerne om hjelp til å finne veien inn i kunnskapslandskapet i ditt fagområde. Lag avtaler med venner om kollokviegrupper. Lag deg gode rutiner for korte konsentrerte perioder, og ikke glem at det kan være lurt å gi seg selv belønninger underveis, f. eks. en liten tur i skogen, en ekstra kaffepause, en non-stop som ligger og venter ved hvert avsnitt i en ekstra tung pensumbok. Det funker hver gang for meg.