Presenterte bachelorfunn på USA-konferanse

Studentene sammen med ansatte på USA-konferanse. Foto
HSN-studenene har kort avstand til foreleserne sine. Her sammen på konferanse i USA: F.v: Ole Christian Moholth, førsteamanuensis Radmila Juric, August Aalde, professor Aurilla Aurelie Arntzen, førsteamanuensis Antonio Ramos.

Dataingeniør-studentene Ole Christian Moholth og August Aalde fikk en helt spesiell opplevelse, da de ble invitert til å presentere funn fra bachelorprosjektene sine på akademisk konferanse i USA.


At masterstudenter får slike muligheter er ikke uvanlig, men det skjer ikke ofte på bachelor-nivå.

- Det skyldes den høye kvaliteten på arbeidet deres. Jeg er imponert over jobben de har gjort og det de har levert, sier Radmila Juric, førsteamanuensis ved Institutt for realfag og industrisystemer på campus Kongsberg.

Hun hjalp de to studentene med å gjøre om bachelorarbeidet til vitenskapelige artikler for konferansen SDPS 2017. Den ble arrangert av "Society for Design and Process-science» i Birmingham, Alabama i begynnelsen av november.

Skjønt i følge Juric gjorde de mesteparten av jobben selv.

Viser hva som er mulig

- Resultatene deres er svært gode.  De viser hva ingeniørstudenter kan få til i det norske utdanningssystemet.  Og det viser hvordan bacheloroppgaver kan hjelpe bedrifter med å løse utfordringer, og bidra til teknologisk innovasjon. Jeg ser på dette som en suksesshistorie for fakultetet og høyskolen, fordi det handler om å utdanne unge mennesker på tvers av fagdisipliner som teknologi, helse og IT, sier Juric.

Hun sier artiklene tilfredstilte kravene om fagfellevurdering, og det var viktig. 

- Presentasjonene deres på konferansen hadde et publikum fra flere fagdisipliner. Jeg håper vi kan bruke arbeidet deres i fremtiden. De har allerede forelest for våre masterstudenter på Systems Engineering med Embedded systems.  Jeg håper også vi kan få til flere slike prosjekter i fremtiden, sier Juric.

Studentene sammen med Radmila Juric. Foto

Møtte mye vennlige folk

Konferansen er inspirert av Nobelpris-vinnerne Steven Weinberg og Herbert Simon, samt teknologen George Kozmetsky.  De har alle holdt key-notes på konferansen.

- Det var en flott opplevelse. Vi møtte ekstremt mye vennlige og inkluderende folk, som ønsket å høre om ideene våre, ikke bare fortelle om sine egne, sier Ole Christian og August.

August tar nå master i Systems engineering med embedded systems på HSN, og beskriver det hele som en ekstremt god læringsopplevelse. 

- Jeg kommer til å skrive en masteroppgave til neste år, og det å ha vært med på å skrive og publisere en vitenskapelig artikkel vil hjelpe meg mye. Konferansen gav meg også mange nye kontakter, og et helt annet nettverk, men vel så viktig var det jeg lærte der. Senest i går hadde jeg en forelesning med temaer jeg allerede hadde lært om på konferansen, sier August. Han ble så motivert av opplevelsen, at han ikke utelukker å forsøke seg på en doktorgrad når han er ferdig med masteren.

Ole Christian er i jobb hos Kongsberg Defence & Aerospace etter ingeniørutdanningen på HSN 

Konferanse-opplevelsen har gitt ham lyst til å ta en master etter hvert, men foreløpig er det jobb som gjelder.

- I tillegg til alt jeg lærte, tar det seg bra ut på CVen.  Jeg er veldig fornøyd med å ha fått denne muligheten. Det var mange studenter der fra andre studieretninger og andre land, og det lærte jeg mye av. Vi var heldige, for temaet på konferansen matchet godt det vi er opptatt av, som hvordan bruke big data, hvordan internett utvikler seg, og ikke minst hvordan flere fagfelt kan jobbe sammen, sier Ole Christian.

August Aalde og Ole Christian Moholt tilbake på campus Kongsberg

La listen høyt for seg selv

- Hvordan var prosessen fra å gjøre en bachelor-presentasjon til å lage en konferanse-artikkel?

- Mye handlet om kildebruk og dokumentasjon. Alle kilder som ikke var akademiske måtte vi bytte ut. Vi skulle presentere software-modellene, som vi hadde kommet frem til gjennom bachelorprosjektet.  Dermed kunne vi bruke det som gruppene våre allerede hadde produsert, men det måtte jo skrives om. Radmila hjalp oss med å skrive det akademisk.

- Vi la listen høyt for oss selv. Vi ville ikke bare komme dit med en nokså grei presentasjon. Først skrev vi en abstrakt, altså en beskrivelse av hva prosjektet handler om. Da denne ble godtatt av konferansen, fikk vi muligheten til å lage begge artiklene.  Det var flere runder med godkjenning, der de var ute etter om vi egentlig kom med noe nytt, slik at det var noe de har lyst til å gi ut og presentere.

- Heldigvis var bachelor-prosjektene våre på engelsk, slik at vi slapp å skulle oversette noe, forteller Ole Christian og August.

Artiklene deres blir nå en del av det som blir publisert fra konferansen.

Fakta:

Ingeniørstudentene på HSN får muligheten til å gjøre bachelor-prosjekter med reelle oppdragsgivere.

Ole Christians gruppe hadde Flatirons Jouve™ som oppdragsgiver, gjennom deres avdeling på Kongsberg

logo Flatirons Jouve




Flatirons Jouve™ har 2,500 ansatte og opererer i 14 land med kontorer i Nord Amerika, Europa, Asia, og Afrika. De skandinaviske avdelingene jobber mot en rekke kunder med kompliserte utfordringer, som  Kongsberg Defence Systems, Saab, Det danske forsvaret, NSB og det norske Sjøforsvaret.

Roger Laug (Director R&D / Solution Owner) i Flatirons Norway sier:

- Dette prosjektet har satt fotavtrykk også hos oss. Vårt selskap har fokus på innovasjon, og bachelorprosjektet var bygget på følgende utfordring: "Hvordan bruke beacons til å filtrere innhold i en mobil app for publisering av tekniske data." 

- Prosjektet var svært interessant for oss.  Studentene gjorde en flott jobb med å finne løsninger, og dokumentere dem.  Vi har brukt resultatene fra prosjektet i presentasjoner og demonstrasjoner på konferanser.  Kundene våre har vist stor interesse for prosjektet, men vi har ennå ikke implementert støtte for beacons i produktene våre.

 

Augusts gruppe jobbet på oppdrag fra HSNs Institutt for optometri, radiografi og lysdesign, gjennom prosjektet «En reise gjennom kroppen – forstå god helse», som er finansiert av Norgesuniversitetet.

Resultatet ble et dataspill for læring. Læringsspillet (Serious game) skal bidra til aktiv læring i forhold til kliniske metoder, kritisk tenking og problemløsning i optometri og andre helsefagutdanninger.

I prototypen, som er utviklet for optikerutdanningen ved HSN er de enkelte oppgavene i spillet bygget opp med en naturlig progresjon, som gjenspeiler den naturlige gangen i en synsundersøkelse.

Spilleren møter en pasient og får informasjon om et behov/problem som må løses, deretter må spilleren undersøke, vurdere funn og finne løsninger på behovet/problemet. Underveis i spillet samles kunnskap og verktøy som er nødvendig for å komme frem til løsningen på problemet.
 

Vibeke Sundling, studiekoordinator for etter- og videreutdanning ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign, sier:

- Samarbeidet med Institutt for realfag og industrisystemer om spillutvikling har vært svært positivt. Jeg er imponert over hvordan studentene har klart å knytte læringsutbytte inn i et spillmiljø, slik at spilleren oppnår kunnskap, ferdigheter og kompetanse samtidig som de har det gøy.

- Vi hadde helt klare mål i forhold til læringsutbyttet, men spillformatet ble helt forskjellig og mye bedre enn hva vi hadde tenkt oss på forhånd. Det at bachelorprosjektet i etterkant blir presentert på en konferanse som SDPS 2017 sier noe om kvaliteten på arbeidet, og drivkraften hos studenter og veiledere!