Varsling av kritikkverdige forhold

Det anbefales at du leser informasjonen på denne siden før du varsler. Det kan også være lurt å diskuterer saken med noen du har tillit til. Ansatte kan søke råd hos leder, verneombud eller tillitsvalgt før det varsles. Studenter kan søke råd hos studentombud, studentillitsvalgte eller studentrådgivere.


Les gjerne mer om varsling på Arbeidstilsynet nettsider.

Hva kan du varsle om?

Varsling er å si fra om brudd på:

  • Lov og regelverk
  • Etiske normer
  • Alvorlige forhold som kan skade universitetet eller samfunnet

Kritikkverdige forhold kan for eksempel være:

  • Mobbing eller mistanke om trakassering
  • Seksuell trakassering
  • Diskriminering
  • Ukultur / “triksing og fiksing”
  • Uetiske handlinger og brudd på etiske retningslinjer
  • Mistanke om korrupsjon og økonomisk kriminalitet
  • Brudd på taushetsplikten
  • Brudd på lover og regler
  • Annet

Etter arbeidsmiljøloven kap. 2-A har du som ansatt rett, og i noen tilfeller plikt, til å varsle om kritikkverdige forhold ved USN. Ifølge arbeidsmiljøloven har du som ansatt for eksempel plikt til å varsle dersom det er fare for liv og helse eller du har mistanke om diskriminering eller trakassering.

Det vil alltid være ulike meninger om beslutninger og vedtak som fattes enten det handler om budsjettfordeling, ansettelser, faglige prioriteringer eller vedtak med hjemmel i lov og regelverk. Å gi uttrykk for slik uenighet regnes ikke som varsling. Varsling er et samlebegrep, og hver sak er forskjellig slik at saksbehandling og konklusjonen blir ulikt.

Hvem kan varsle?

Alle ansatte og studenter, tillitsvalgte, og verneombud samt eksterne kan varsle på egne eller andres vegne om kritikkverdige forhold.

Hvem kan du varsle til?

Varsling tjenestevei

Ved USN prøver vi å løse problemer så tidlig som mulig og på lavest mulig nivå. Hvis du oppdager kritikkverdige forhold, bør du som ansatt, ta det opp med din nærmeste leder. Hvis du mener at saken ikke kan løses lokalt, kan du ta det opp med lederen på nivået over (dekan/avdelingsleder). Leder skal da involvere Personal- og organisasjonsavdelingen i håndteringen av varsler.

Studenter kan ta opp saker med studenttillitsvalgt, studieveileder, foreleser eller programkoordinator før det varsles på nettskjema. Er det vanskelig å gjøre det alene, ta med deg en venn eller medstudent.

Du har rett til å ta med deg en person du har tillit til i møter. Er du ansatt, kan for eksempel være en tillitsvalgt fra fagforeningen din eller et av verneombudene. Studenter kan ta kontakt med SSN (studentrådgivere)studentombudet , studentprest eller studenttillitsvalgt, f.eks. klassetillitsvalgt, tillitsvalgt for campus eller campuskontakt i læringsmiljøsaker.

Varsling på USN-nivå (personal- og organisasjonsavdelingen)

Mener du at saken ikke har blitt løst eller vanskelig kan løses tjenestevei, kan du bringe den opp på USNs ledernivå. Varsling på USNs ledernivå skal ikke erstatte ordinær konfliktløsning og kommunikasjon med ansvarlige ledere, men være en tilleggskanal. Rektor har gitt USNs Personal- og organisasjonsdirektør ansvaret for å følge opp varslingssaker på dette nivået uavhengig av saksområde.

Ekstern varsling

Hvis intern varsling ved USN ikke fører fram eller du vurderer at det ikke er hensiktsmessig, er det mulig å varsle eksternt. Man kan for eksempel varsle til Arbeidstilsynet, Sivilombudsmannen, politiet, Kunnskapsdepartementet eller til allmennheten (media m.v.).  

Bruk av media/sosiale media

Det oppfordres til å vise varsomhet med varsling til media/sosiale media for å få oppmerksomhet om kritikkverdige forhold. For å være beskyttet av arbeidsmiljølovens regler om vern av ansatte som varsler, er det en forutsetning at varsling skjer på en forsvarlig måte. Varsling etter USNs varslingsrutiner (internt ved USN eller tilsynsmyndighet) er definert som forsvarlig varsling.

Slik varsler du

Varsling kan skje på ulike måter, per brev, epost, telefon eller muntlig. For saksgang og dokumentasjon anbefales skriftlig varsling. Den som opplever seg utsatt for trakassering bør uansett lage egne notater som beskriver hendelsen(e).

Det er også en fordel at du kan gi en så presis beskrivelse som mulig av saken:

  • Hva varsler du om?
  • Hvor og når skjedde det, tidsrom, dato og klokkeslett?
  • Hvem er involvert/vitner?
  • Konkret hva varslet gjelder.
  • Konkret beskrivelse av det kritikkverdige forholdet

USNs oppfølging av varslingssaker

Alle henvendelser tas alvorlig. Arbeidsgiver har en aktivitetsplikt til å undersøke om påstandene i varslet gir grunnlag for videre oppfølging. Oppfølging av saken vil variere avhengig av sakens alvorlighetsgrad, og USNs mulighet til å undersøke saken.

Som varsler vil du ikke nødvendigvis være part i saken og få innsyn i saksdokumentene, men når den er avsluttet skal du få beskjed om utfallet.

Behandling av personopplysninger

USN ved Personal- og organisasjonsutviklingsavdelingen har ansvaret for å behandle alle sensitive opplysninger konfidensielt og i tråd med Personopplysningsloven i forbindelse med varslingssaker.

Har du spørsmål om behandlingen kan du også kontakte USNs HMS ansvarlig Ingrid Kristine Reitan  (Ingrid.k.reitan@usn.no).

Du kan også kontakt USNs personvernombud, Paal Are Solberg (personvernombud@usn.no) dersom du har spørsmål omkring personvernet i behandlingen. De rettslige grunnlaget for behandlingen her hjemlet i både arbeidsmiljøloven og universitet- og høgskoleloven; PVF artikkel 6, 1 pkt, bokstav c), jf, aml § 2 A-3 og Pvf artikkel 6, 1 pkt, bokstav c), jf, uh-loven § 1-6.

Opplysningene kan måtte utleveres til part i saken etter forvaltningslovens bestemmelser, ansattes leder, jf, aml § 2-1 eller studentorganisasjoner, jf UH-loven § 4-1 (3). Opplysningene blir arkivert etter arkivloven.

Du har rett til å be oss om innsyn i opplysningene og korrigering av eventuelle feil, eller eventuelt sletting av personopplysninger eller begrensning av behandlingen som gjelder deg, eller til å protestere mot behandlingen. 

Dersom du mener at behandlingen krenker ditt personvern kan du klage til Datatilsynet. Spør gjerne vårt personvernombud om dette.

Skjult identitet

Du kan be om at din identitet holdes skjult ovenfor den/de det varsles om. Det gjøres oppmerksom på at dette kan vanskeliggjør videre saksbehandling da den/de varselet retter seg mot, som hovedregel har rett til å gi sin versjon av saken og følgelig full innsynsrett. Det kan gjøres unntak fra dette hvis det foreligger en berettiget frykt for alvorlige represalier fra den det varsles om, forvaltningsloven § 19, 2 ledd bokstav b).

Anonymitet

For den videre oppfølgingen av saken, oppfordres det til å stå fram med navn. USN vil behandle alle opplysninger konfidensielt og sørge for at din identitet som varsler ikke blir kjent for flere enn det som er strengt nødvendig for saksbehandlingen. Dersom du likevel ønsker å være anonym, kan du bruke skjema for anonym varsling eller ta opp saken via verneombud eller fagforening. De kan da ta opp saken uten å røpe din identitet.

Her varsler du

Det er trygt å varsle gjennom nettskjema. Nettskjema blir kryptert og sendt direkte til et lukket saksbehandlingssystem. Saken behandles konfidensielt av ansatte som har taushetsplikt både underveis, og etter at saken er avsluttet.

Varsling av kritikkverdige forhold

Du må logge inn på min.usn for å kunne bruke skjemaet.

Anonym varsling

Dersom du ønsker å varsle anonymt, kan du varsle her. Det er viktig at mest mulig konkrete opplysninger gis da USN ikke har mulighet til å innhente mer informasjon om saken. Det gjøres oppmerksom på at ved anonym varsling, kan det være vanskelig å undersøke sakene videre.

Anonym varsling av kritikkverdige forhold

Du må logge inn på min.usn for å kunne bruke skjemaet.

Sentrale lenker