Aud Johannessen, førsteamanuensis ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved HSN, ble 6. desember tildelt Leon Jarners forskningspris under Demensdagene 2017 på Oslo Kongressenter. Hun mottok utmerkelsen og premiepengene på 75 000 kroner for sitt arbeid med prosjektet «Yngre med demens og deres familier».
- Betyr mye
- Det betyr selvsagt mye for meg personlig, men viktigst er anerkjennelsen det gir forskningsprosjektet og tema generelt, sier Johannessen.
Johannessen har siden 2013 vært prosjektleder for den kvalitative delen av prosjektet, som har vært støttet av Forskningsrådet. Prosjektet er et samarbeid mellom Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse og HSN.
- Gjennom prosjektet har vi utviklet mer kunnskap om hvordan yngre personer med demens og deres pårørende opplever situasjonen de står i, og hva de har behov for av helsetjenester og hva de mener om det som tilbys.
Snakket med personer med demens
Førsteamanuensisen tror tema hun jobber med, og spesielt måten hun har innhentet data på, har vært utslagsgivende for hvorfor forskning nå er prisbelønnet.
- Jeg har utført longitudinelle intervjuer, altså flere intervjuer med samme informanter over en lengre tidsperiode. Det vil si at jeg rett og slett har snakket med personer med demens, og da om deres opplevelser av hvordan det er å leve med en demenssykdom. Dette har helsepersonell vanligvis ikke pleid å gjøre, fordi man har lenge hatt en oppfattelse av at personer med demens ikke er i stand til å uttrykke seg om sin situasjon. Nå ser vi at denne oppfattelsen ikke nødvendigvis stemmer.
Klarer sette ord på behov
Johannessen sier funn fra datamaterialet tydelig indikerer at yngre personer med demens er i stand til å sette ord på hva de har behov for.
- De fleste informantene husket meg også igjen ved det neste intervjuet vi gjennomførte, til tross for at det gikk et halvt år mellom hver gang vi møttes. Forskningen viser at de var i bedre stand til å sette ord på følelser enn det man tidligere har antatt. Derfor mener vi at forskningsprosjektet tydeliggjør at helsepersonell i større grad må spørre personer med demens om hva de ønsker og har behov for.
Mer treffsikre tilbud
Johannessen mener neste steg blir å lære opp helsepersonell i å bedre forstå og tolke personer med demens, slik at deres stemme ikke blir glemt.
- På den måten vil vi bli mer treffsikre når vi utvikler helsetilbud som samsvarer med pasientenes behov. Helsetilbud skal jo utvikles fra et brukerperspektiv, og derfor mener vi at dette også må gjelde i forbindelse med omsorg for personer med demens.
Førsteamanuensisen tror den nye kunnskap vil og kan brukes til å utvikle både nye og eksisterende helsetilbud.
- Jeg har stor tro på at resultatene fra vår forskning kan bidra til at helsetilbudet forbedres. Fremover vil jeg blant annet bruke noe av midlene fra forskningsprisen til å skrive flere fagartikler som belyser resultatene. Da vil helsepersonell kunne få mer kunnskap om hvordan de bør arbeide med yngre personer som har en demenssykdom.
Fortsetter arbeidet
I tiden fremover vil Johannessen også bruke de data som forskningsgruppen har generert til å sammenligne resultatene med tilsvarende data fra utlandet.
- Mellom Norge og Brasil ser vi mange likheter, men samtidig noen ulikheter. Det vil gi viktig innsikt å sammenligne data med flere land, både for å kunne lære av andre, men også for å kunne lære bort.
Du kan lese mer om Johannessens mottakelse av prisen på Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse sine nettsider.