Har forsket på barnevernet i koronakrisen

Vibeke Krane - foto - privat portrett
GIKK RASKT UT: Vibeke Krane ville formidle funn raskt, fordi det handler om en pågående situasjon som rammer barn i sårbare situasjoner. (Foto: Privat)

Da koronakrisen traff Norge, bestemte førsteamanuensis Vibeke Krane seg for å forske på virkningene for barnevernet.

– Jeg jobber også ganske tett med barnevernfeltet som kliniker, sier Vibeke Krane som er førsteamanuensis ved Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag.

På et Zoom-møte om fag i påskeuken, spurte hun ansatte i barnevernet om den pågående situasjonen og ble raskt klar over at her var det en unik situasjon som måtte dokumenteres mens den pågikk.

Behandlet søknad på dagen

Krane måtte tenke helt motsatt av hva hun er vant til.  Forskningsprosjekter krever ofte lang planlegging og mye forberedelser, ikke minst med prosjektbeskrivelser og søknader. Vibeke Krane ville raskt i gang med datainnsamling, som i dette tilfellet ville bety intervjuer med ansatte i barnevernet. Hun sendte e-post til Norsk senter for forskningsdata (NSD) med tittelen «Hasteforskning Covid-19».

– Jeg ble veldig overrasket da de ringte tilbake og sa de kunne behandle søknaden på dagen. I påsken skrev jeg søknaden, og første dag etter påske godkjente de den.

Dermed kunne Krane og kolleger intervjue 49 ansatte i 12 barnevernstjenester om hvordan de jobber under pandemien. Intervjuene skjedde de to ukene etter påske, mens Norge var langt mer stengt enn nå. Blant informantene er ledere, saksbehandlere og familieveiledere.

Helt ferske data

– Det var veldig lett å rekruttere informanter. De ønsket å dokumentere situasjonen de var i. Fordi de satt på hjemmekontor, ble selve intervjuene gjort på Zoom.

Nå sitter Krane og kollegaene på et materiale som er helt ferskt, og de vil søke om forskningsmidler til videre arbeid. Vibeke Krane sier koronakrisen viser at det i noen situasjoner er viktig å kunne snu seg raskt.

– I en akuttsituasjon som denne, blir det viktig å skaffe seg datamateriale som kan dokumentere den pågående situasjonen og bearbeides når situasjonen har roet seg.

Hun har allerede formidlet noen av de høyst foreløpige inntrykkene av funnene gjennom Fontene, magasinet til Fellesorganisasjonen.

– Vanligvis venter vi med å kommunisere forskningsresultater til vi er ferdige med en omfattende analyse. Her mente vi det ville være uetisk å ikke gå ut med overordnede inntrykk og foreløpige funn, fordi det handler om en pågående situasjon som rammer barn i sårbare situasjoner. Formidlingen min ble dermed mer et fagpolitisk utspill. Vi har startet en analyse og vil bearbeide materialet på vanlig måte.

Funn:

Et viktig funn er at barnevernets håndtering av krisen varierer stort fra kommune til kommune.

De store variasjonene mellom kommunene bekymrer førsteamanuensis Vibeke Krane.

– I en kommune delte 40 ansatte på fem laptoper, selv etter flere uker med korona. Andre kommuner hadde digitale løsninger for barnevern på beina etter få dager, sier hun til fontene.no, som har en større artikkel om funnene.

USN-forskere

Da det ble klart at prosjektet kunne gjennomføres, fikk Krane raskt hjelp både av instituttleder og kollegaer. Disse forskerne har bidratt i prosjektet så langt: