Maner forelesere til å vekke studenters følelser

Portrett av førstelektor Ole Petter Hjelle
– Vekk interesse og nysgjerrighet for faget hos studentene slik at de får lyst til å lære mer på egen hånd fremfor at de skal lære mest mulig i auditoriet, sier førstelektor Ole Petter Hjelle ved USN. Foto: An-Magritt Larsen.

Forelesers innsats de fem første minuttene av en forelesing kan være helt avgjørende for studenters læringsutbytte.


Vekk følelser hos sykepleierstudentene under innledningen av et foredrag, så lærer de bedre. Det viser funn i førstelektor Ole Petter Hjelles hittill upubliserte studie av 50 sykepleierstudenter ved Daytone State College i Florida, som er omtalt i Sykepleien.no.

– Skap interesse og nysgjerrighet for faget hos studentene slik at de ønsker å lære mer på egenhånd fremfor at de skal lære mest mulig i auditoriet. Bruker du lysbilder tettpakket med tekst og sier det samme muntlig, kan én av dere bli hjemme, sier Hjelle til usn.no.

Dramatikk vs. småprat

Hjelle underviser til daglig på masterstudier ved Institutt for sykepleie- og helsevitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Under Hjelles studie ble de 50 sykepleierstudentene delt inn i to grupper på 25 stykker hver. Begge gruppene ble gitt samme forelesing, med unntak av de fem første minuttene. Den ene gruppen ble servert det Hjelle kaller en normal intro med småprat og noe knot med det tekniske. Den andre gruppen ble derimot servert en dramatisk historie:

– «Det var 14. august i 2012. Petter var på vei hjem etter en stri dag på jobben. Han var bekymret for nedbemanningen på arbeidsplassen og fryktet at han var i ferd med å miste jobben sin. Plutselig kjente han en klemmende smerte i brystet,» også videre, forteller Hjelle til Sykepleien.no

Studentenes hjerneaktivitet ble målt underveis, og ikke overraskende viste det seg at gjennomsnittlig frekvens på hjernebølgene til studentene som fikk høre den dramatiske historien var betydelig høyere de fem første minuttene enn hos den andre gruppen.

– Man vet at når hjernen først går i dvale, er det vanskelig å vekke den opp igjen. Det som overrasket, var at den første gruppen beholdt høyere frekvens på hjernebølgene gjennom hele foredraget, sier Hjelle.

Funnet om innledningens betydning på læringsutbytte ble vist gjennom Hjelles skriftlige test som studentene fikk utdelt umiddelbart etter forelesingen. Her skåret gruppen som fikk den dramatiske historien først 30 prosent høyere enn gruppen som fikk småprat.

– Det tilsvarer minst én karakter i forskjell, kanskje to, sier Hjelle

Oppmerksomhet er en forutsetning

Førstelektoren har følgende tips til forelesere som lurer på hvordan en historie kan virke engasjerende.

– Det må være relevant og treffe de som hører på. For sykepleierstudenter bør det selvfølgelig ha noe med helse å gjøre. Men det aller viktigste er at den må vekke følelser. Og så bruker jeg alltid navn på dem det handler om, for å skape større nærhet til historien.

Hjelle tror sykepleierstudenter vil gjøre det bedre i legemiddelregning, anatomi og fysiologi med en annen type forelesing.

– Og historiefortelling har mye med det å gjøre. Det er ett av mange verktøy som er med å øke oppmerksomheten til de som lytter. Oppmerksomhet er forutsetningen for læring, og det bør være forelesers mål å gjøre faget så levende at interessen og oppmerksomheten blir vekket. Dette særlig for det studentene ofte beskriver som abstrakte, tørre og kjedelige fag.

Du kan lese mer om Hjelles tips og råd til forelesere på Sykepleien.no.