Multikulturalismen lever!

Bilde av Artur Wilczynski og Merethe Solum.
Artur Wilczynski besøker HSN. Her sammen med Merethe Solum, faglig ansvarlig for studiet Global transitions within local communities

"Multikulturalismen er død" hevdet SVs Bård Vegard Solhjell for en stund siden - det er ikke Artur Wilczynski, Canadas ambassadør til Norge, enig i. I Canada blomstrer multikulturalismen, hevder han.

Wilczinskys familie er jøder og kom som flyktninger fra kommunistiske Polen i 1968 som følge av restriksjoner mot jøder i landet. Som barn måtte Wilczynski, som da hadde polsk som morsmål, lære seg engelsk og fransk. I tillegg måtte han lære seg hebraisk fordi han gikk på jødisk skole. Han er også homofil. Å finne sin egen identitet i dette mangfoldet var ikke enkelt, men likevel fullt mulig ifølge ambassadøren fordi Canadas kultur er preget av at nesten alle er innvandrere og at multikulturalismen er villet politikk.

Med dette som utgangspunkt foreleste Wilczinsky 4. mars 2018 om multikulturalisme og Canadas multikulturelle bakgrunn og historie for studenter ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap og studiet «Global transitions within local communities» som tilbys som fordypning i masterstudiet i Global Health ved McMaster University i Canada og Maastricht University i Nederland. Fordypningsstudiet tilbys også norske studenter på HSNs masterstudium i helsefremmende arbeid. Studiet har denne våren tretten masterstudenter fra Nederland og Canada som studerer ved Campus Vestfold.

Ambassadøren vil på ingen måte presentere Canada som et ideelt land når det kommer til rasisme og fremmedfrykt og peker blant annet på at landet har en mørk fortid i måten de har behandlet sine urinnvånere. Han forstår at europeere kan frykte den store innvandringen som har skjedd de siste årene, men tror dette er en overgangsperiode. I Canada ser de aller fleste på mangfold som en styrke for landet, og det er bred politisk enighet om verdien av et kulturelt mangfold. 

På spørsmål om hvorfor Canada skiller seg så sterkt fra USA når det gjelder innvandringspolitikk og velferdsordninger forklarer Wilczynski at mange emigrerte fra USA til Canada som følge av den amerikanske revolusjonen fordi de ikke ønsket løsrivelse fra kolonimakten England, og at Canada beholdt tette bånd med «moderlandet» England i lang tid. I tillegg pleiet den franske delen av Canada sin kulturelle kontakt med Frankrike. På denne måten utviklet Canada et velferdssystem som i langt større grad ligner europeiske velferdssystem enn det som utviklet seg i USA.

Representanter for McMaster University og HSN var for kort tid siden på besøk ved den canadiske ambassaden for å diskutere muligheter for videre samarbeid mellom de to institusjonene – blant annet ved å utvikle et masterstudium i global helse ved HSNs Fakultet for helse- og sosialvitenskap i partnerskap med McMaster og Maastricht (og andre universitet i Asia, Afrika og Sør-Amerika). Wilczinsky stiller seg svært positiv til at samarbeid utvikles mellom canadiske og norske utdanningsinstitusjoner.

Teksten er skrevet av Steffen Torp i forbindelse med en forelesning Canadas ambassadør i Norge holdt for studenter ved HSN, Campus Vestfold.  

Samarbeidet mellom McMaster og HSN går tilbake til 2015, da de i fellesskap ble tildelt midler fra SIU for et fire-årig prosjektsamarbeid.

Canadas McMaster University og Høgskolen i Sørøst-Norge samarbeider om å takle virkningene av globale problemer (for eksempel klimaendringer ) på helsen til de som bor i arktiske områder, og for å skape muligheter for student- og fakultets utveksling.

Representanter for McMaster University og HSN diskuterer muligheter for videre samarbeid mellom de to institusjonene. Blant annet ved å utvikle et masterstudium i global helse ved HSNs Fakultet for helse- og sosialvitenskap.