Søkertall 2018: IT-interesse i helsesektoren

Janne Dugstad om videkommunikasjon i helse USN. foto.
Nettverkssamling: Over 100 deltagere fra helsesektoren møttes i Drammen 17. april for å presentere og diskutert ulike metoder for videobasert kommunikasjon. Foto: Stian Kristoffer Sande.

– Fastlegebesøk via skjermen kan bli en realitet for mange i nær fremtid, men først må vi finne ut hvordan dette skal gjøres, sier Vitensenterleder Janne Dugstad.


– Videobasert kommunikasjon i norsk helsesektor har et stort uutnyttet potensiale, og er et tema som opptar mange av oss, sier Janne Dugstad, daglig leder av Vitensenteretcampus Drammen.

Senteret var 17. april medarrangør av nettverkssamlingen om «videobasert kommunikasjon i behandling og oppfølging» i Drammen. Dugstad mener antallet deltagere signaliserer hvor aktuelt tema er for helsevesenet.

– Over 100 oppmøtte på et slikt arrangement er veldig mye. Det er særlig interessant at vi har ca. 40 påmeldte fra syv ulike sykehus. Jeg mener det viser at sektoren har et genuint ønske om å ta teknologien i bruk.

Janne Dugstad om videobasert kommunikasjon USN. foto.

Sparer sykehus og pasienter penger

Økt og bedre bruk av videokommunikasjon blant helsearbeidere kan ifølge Dugstad være veldig ressursbesparende.

Avstandskompenserende videoteknologi gjør det mulig å gjennomføre møter, utføre visse former for undersøkelser av pasienter samt innhente andre helsearbeideres vurderinger, uten at noen trenger å forflytte seg. Dette vil spare sykehus, kommuner, leger, pasienter og pårørende tid og penger.

I tillegg påpeker hun at video i kombinasjon med andre teknologier kan gi bedre oppfølging av pasienter.

– Pasienter med kroniske sykdommer utfører nå i større grad målinger hjemme, som de sender digitalt til legen. Kombinert med videobaserte konsultasjoner kan oppfølging bli bedre ved at den baseres på reelle endringer i helsetilstanden og ikke av forhåndsbestemte tidsintervaller i kalenderen.

LES OGSÅ: Satser på helse- og velferdsteknologi

Videobasert kommunikasjon work shop ved HSN USN. foto.

Krever mer IT-kompetanse

Vitensenterlederen forteller at videobasert kommunikasjon i helsesektoren ikke er noe nytt, men at implementeringen har gått tregt.

– Det skyldes blant annet dårlig infrastruktur og manglende kompetanse. Alt utstyret som benyttes må være kompatibelt. Vi må ha raske og ikke minst sikre nok nettverk når vi kommuniserer om og med pasienter på denne måten. I tillegg stiller bruk av slik teknologi større krav til helsearbeideres IT- og teknologikompetanse.

LES OGSÅ: Slik kan kommunene bruke velferdsteknologi

Dugstad sier det likevel ikke er noe å utsette på arbeidernes ønske om å ta i bruk nye teknologier.

– Dette har vi forsket på, og vi ser ingen særlig motvilje blant helsearbeidere. At teknologibruken kan effektivisere arbeidet og bedre pasienthverdagen opplever de som positivt. Fremover vil det også legges mer vekt på å heve IT-kompetanse blant helsearbeidere. Det inngår i de nye rammeplanene for helse- og sosialfagutdanningene som kommer høsten 2019, så det er absolutt et satsingsområde.

LES OGSÅ: Dette bekymrer pleietrengende eldre seg for

Ønsker å lære om digitalisering

Hilde Eide, daglig leder og forskningsleder ved Vitensenteret, er enig med kollega Dugstad om at det ligger stort effektiviseringspotensial i å anvende videosamtaler. Hun forteller at senteret er involvert i forskning på nettopp dette.

– I prosjektet som kalles Innovativ rehabilitering i Indre Østfold, undersøker vi blant annet bruken av videokonferanse mellom spesialhelsetjenesten og det tverrfaglige rehabiliteringsteamet i det interkommunale samarbeidet. Her får pasienter møte teamet som skal følge dem mens de er på sykehus, og viktig informasjon kan formidles på forhånd. Spesialhelsetjenesten kan også enkelt veilede de kommunalt ansatte, sier Eide.

Hilde Eide ved USN og Ingvild Andersen ved Vestre Viken om videobasert kommunikasjon. foto.

19. april ble HSNs søkertall offentliggjort. Gjennom lokalt opptak har det nye masterstudiet i klinisk helsearbeid om digitalisering og innovasjon i helse- og velferdstjenester fått 40 søkere. Dugstad gleder seg over tallet.

– Dette viser at behovet for og ønsket om utdanning er stort. Vi tror søkere har sett at dette er en unik og relevant utdanning som ruster kandidatene til å bli operative i den mangfoldige kliniske virkeligheten som finnes der ut.