Derfor blir klærne hengende i skapet

Veronika Glitsch. Foto.
- Det er ikke så rart at mange kunder har problemer med å finne klær som de føler seg vel i og som sitter godt på kroppen, sier Veronika Glitsch ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Hvorfor blir klesplagget du falt for i butikken likevel ofte hengende i skapet og til slutt kastet? Det er litt av utgangspunktet for doktorgradsarbeidet til forsker og designer Veronika Glitsch.

Hun underviser ved Institutt for tradisjonskunst og folkemusikk ved campus Rauland. I tillegg har hun sitt eget klesmerke, og er en etterspurt kursholder for søminteresserte landet over. Det inkluderer også omsying av klesplagg.

Og nettopp kursvirksomheten og undervisningen har gitt inspirasjon, og mange impulser til det pågående doktorgradsarbeidet hennes.

– Rett som det er legger jeg merke til at kursdeltakere eller studenter igjen og igjen blir stående foran speilet, og vri og vende på plagget de hadde falt for i butikken. De ser ikke fornøyde ut. Likevel er det vanskelig for dem å sette ord på hva de egentlig er misnøyde med, forteller hun.

Smiler tilbake

Men med sin søm- og designerfaring ser Veronika Glitsch at det som oftest er selve passformen på plagget som er problemet.

– Og når vi så har satt oss sammen bak symaskinen og gjort noen nødvendige justeringer på plagget slik at det passer kroppene deres bedre, er det etterpå helt andre og fornøyde ansikter som stirrer tilbake fra speilet, smiler Veronika Glitsch. 

I en artikkel i en vitenskapelig publikasjon på det prestisjetunge forlaget Routledge gransker hun nærmere hvorfor klesplagg forblir hengende i skapet eller rett og slett kastes.

– Og det er ikke småtteri av tekstiler som kastes, påpeker Veronika Glitsch.

I England er det beregnet til 30 kilo årlig per person, i Norge 24 kilo.

Passer ikke kroppen godt nok

Det er gjort en rekke studier i flere land om hvorfor kvinneklær kastes, før de er utslitt eller motemessig utdatert.

– Prototypen for plagget er som oftest designet, og sydd for, en slank størrelse 38 eller eventuelt enda mindre. Dette er en idealkropp slik fabrikantene ser det, og som gir det visuelle inntrykket av plagget som fabrikanten ønsker å skape.

Denne grunnmodellen blir så forstørret eller forminsket til de øvrige størrelsene. 

– Men en kropp som for eksempel bruker størrelse 44 har som oftest litt andre proporsjoner enn den slanke størrelse 38. Det er altså ikke nok å bare forstørre størrelse 38, forklarer Veronika Glitsch.

Bruk og kast av klesplagg har vært berørt som tema i de internasjonale forskningsstudiene. Men hva plaggets manglende passform i de ulike størrelseskategoriene betyr er mindre undersøkt.

Det har Veronika Glitsch nå gjort.

Hun er opptatt av at folk skal finne klær som passer bedre. Da betyr nettopp plaggets passform svært mye.

Hensynet til selve produksjonsprosessen

Ulike internasjonale standardiseringsorganer har utviklet tabeller over kroppsmålene for hver størrelseskategori.

 – Men disse er bare delvis basert på gjennomsnittet av kroppsmålene for kundene i de aktuelle kategoriene, bemerker Veronika Glitsch.

I tillegg er standardmålene i stedet også satt slik at det skal være lett å tilpasse og effektivisere selve produksjonsprosessen til de ulike størrelsene.

 – Da ser vi for eksemplel ofte at sidesøm og skuldersøm har samme vinkel, også der det burde vært justert for de ulike størrelsene. Eller at forholdet mellom høyden på fram- og bakstykket er den samme uansett størrelseskategori.

«... kroppen min er feil»

Det betyr at de konkrete målene som plaggene sys etter, systematisk avviker fra de kroppsmålene og den kroppsfasongen som faktisk er mest vanlig for kundene i de respektive størrelsene.

 – Det er derfor ikke så rart at mange kunder har problemer med å finne klær som de føler seg vel i og som sitter godt på kroppen, sier Veronika Glitsch.

 – Da er det lett å tenke at «det er kroppen min som er feil». Vi har mer enn nok kroppspress fra før.

Yndlingsplagg lever lenge

Veronika Glitsch mener det er klart behov for å kartlegge bedre – og bruke – de gjennomsnittlige kroppsmålene for kundene i hver størrelseskategori.  

 Dersom det blir lettere å finne det som kan bli et yndlingsplagg, vil vi også beholde det lenger, peker hun på.

 – Med dagens avanserte dataprogrammer burde det ikke være problemer å tilpasse mønstre og klipping, slik at plaggene både er tilpasset kundenes kroppsfasong,  og samtidig gir det ønskede inntrykket av plagget uavhengig av nummeret på størrelsen.

Handel på nett

Netthandel av klær er klart økende.

 –  Da får kunden heller ikke prøvd plagget før kjøp. Resultatet er at enorme mengder klær sendes i retur fordi plaggene likevel ikke passet så godt som bildet i annonsen lokket med.

 – Men dersom plaggene ble sydd etter de kroppsmål og proporsjoner som er mer representative for de ulike størrelsene ville det også blitt færre slike unødvendige og ressurssløsende retursendinger, sier Veronika Glitsch.

Veronika Glitsch

Veronika  Glitsch, høgskolelektor, og nå stipendiat på doktorgradsprogrammet for Kulturstudier ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

24. januar disputerer Veronika. Tittelen på hennes doktorgradsavhandling er: "Fit in ready-to-wear Clothing - Towards a reduction of garment disposal".

Hun er emneansvarlig og underviser på "Design, Redesign og Søm av klær" på høgskolens Institutt for tradisjonskunst og folkemusikk på campus Rauland.

Studiet gir 30 studiepoeng over 1 studieår.

Hun har siden 2005 jobbet med sitt klesmerke 'Rethink' og har utarbeidet 10 selvstendige kleskolleksjoner med til sammen rundt 400 unike klesplagg.  Hun jobber med miljøvennlige materialer i form av økologiske stoffer og gjenbruksmaterialer.

Hennes artikkel i nivå 2-publikasjonen  "Design for a Sustainable Culture" på forlaget Routledge har tittelen "Why people dispose garments before they are worn out"