– Gunnar Knudsen la grunnlaget for det moderne Norge

Ellen Schrumpf og Odd Einar Dørum
I SLEKT: USN-professor Ellen Schrumpf holdt to foredrag om industrilederen, venstrekjempen og statsminister Gunnar Knudsen under Forskningsdagene i Ibsenhuset i Skien. Hun ble introdusert av tidligere venstreleder Odd Einar Dørum. (Foto: An-Magritt Larsen)

Hun er ikke bare professor i historie. Ellen Schrumpf har også slektsbånd til statsminister og samfunnsbygger Gunnar Knudsen, som hun var med på å dra frem i lyset under Forskningsdagene.


– Gunnar Knudsen la grunnlaget for det moderne Norge, og har betydd mye for næringslivet i Porsgrunn. En fremoverlent og handlingens mann med blikket rettet fremover, sier professor Ellen Schrumpf ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Under Forskningsdagene 2018 var hun med på å dra Norges tidligere statsminister og Telemarks mektige næringslivsbygger frem i lyset igjen.

USN var blant arrangørene av det to dager lange Gunnar Knudsen-seminaret i Ibsenhuset i Skien 26. og 27. september.

Her fikk publikum et nærmere innblikk i Gunnar Knudsen som menneske, familiemann, industribygger, gründer, politiker, venstrekjemper og Norges statsminister i to perioder før og under første verdenskrig. 

Gammelt protrett av Gunnar Knudsen

– I Porsgrunns historie står Gunnar Knudsen sentralt. Han fikk stor betydning for utvikling og modernisering innen skipsfarten, for etablering av ny industri og for å skaffe byen kvalifisert arbeidskraft, fortalte Ellen Schrumpf fra scenen i Ibsenhuset.

LES OGSÅ: Hvor langt må du dra for en romantisk helg?

Slektsbånd til Gunnar Knudsen

Schrumpf har doktorgrad i historie og arbeider som professor ved  ved USN campus Bø, hvor hun underviser på Master i kulturstudier.

Hun er også oldebarnet til Gunnar Knudsens søster, Serine Knudsen Jeremiassen.

Under seminaret i Ibsenhuset snakket hun både om Gunnar Knudsen som lokal næringslivsaktør i Porsgrunn og kvinnenes innsats. 

– Serine også var en betydelig samfunnsaktør som sin bror. Hun satt i Porsgrunn bystyre for Avholdspartiet, og møtte som første kvinne i formannskapet og støttet mange gode formål med økonomiske bidrag. Hun fikk kongens fortjenstmedalje i gull for sin samfunnsinnsats, fortalte Schrumpf.

Foredraget om Gunnar Knudsens slekt holdt hun sammen med advokat og heraldiker Hans Cappelen, som er oldebarn av Gunnar Knudsen.  

Petter Aasne, Frode Bakken og Pål Augestad i Ibsenhuset under Gunnar Knudsen-seminaret

Schrumpf har spesialisert seg på barndomshistorie og kultur- og sosialhistorie, og har skrevet en rekke historiebøker og artikler. Hun har også arbeidet mye med lokal- og regionhistorie fra Telemark og hjembyen Porsgrunn.

Schrumpfs doktorgradsavhandling, som også er blitt en bok, tok for seg barnearbeid ved industribedriftene Ulefoss Sagbruk og Porsgrunds Porselænsfabrik.

– Gunnar Knudsen var dampskipsfartens foregangsmann, en framtidsrettet og moderne næringslivsmann. Han var sosialt anlagt og også en tradisjonell paternalistisk leder som hadde personlige bånd til sine ansatte og sørget for dem og familiene deres, sa Schrumpf og videre:

– Han gikk inn i ishandelen når det framsto som en lønnsom virksomhet under skipsfartskrisen i byen, og ikke minst var han en foregangsmann når det gjaldt å gi byens arbeidere tilgang til opplysning og teknisk kompetanse. Gunnar Knudsen styrte etter prinsippene «ærlighet varer lengst» og «anvendelse av kapital til rette tidspunkt».

USN-professor Ellen Schrumpf sittende iIbsenhuset sammen med Odd Einar Dørum.

Trine Skei Grande åpnet Gunnar Knudsen-seminaret via en video på storskjerm.  

–  Gunnar Knudsen er en av de viktigste statsministerne Norge har hatt, men som ikke har fått den kreden han fortjener, sa venstrelederen og kulturministeren, som ankom personlig senere til seminaret på Ibsenhuset.  

Gunnar Knudsen ble født inn i materiell velstand med en far som var skipsreder, og arvet selskap og verdier sammen med broren. Han utdannet seg til ingeniør og giftet seg med enearving til Borgestad Gård, Anna Sofie Cappelen, og overtok denne eiendommen etter svigerfarens død.  

– En fascinerende skikkelse i vår historie, sa direktør Jorunn Sem Fure ved Telemark Museum.

Hun viste til at Gunnar Knudsen hadde alle tidens forutsetninger til å bli en leder – kjønn, arv, utdannelse, økonomisk selvstendighet og en myndig, personlig stil med sin karakteristiske nedoverbart, streng i blikket og alltid ikledd dress.

 – Gunnar Knudsen var en figur du kjente igjen og stolte på. Handlingsrommet hans var stort og han skapte også varige samfunnsverdier. Tiden passet mannen og mannen passet tiden, sa Fure. 

LES OGSÅ: Vant innovasjonscamp

Den første landsfader

Skien-ordfører Hedda Foss Five (Ap) var henrykt over oppslutningen med 179 påmeldte til seminaret om Gunnar Knudsen under Forskningsdagene.

– En personlighet som samler over 170 mennesker i to fulle hverdager, er det få av i Telemarks historie. Når vi skal gjøre et dypdykk i denne mannens historie, er det samtidig spennende å tenke «hva hvis...». Hva hvis Gunnar Knudsen var politiker i dag sammen med meg, Erna Solberg, Siv Jensen og Trine Skei Grande? Hva ville han synes om veibudsjettet og bypakka? sa Five. 

Skien-ordfører Hedda Foss Five sittende mens hun prater med USN-rektor Petter Aasen og viserektor Pål Augestad.

I Skien har Gunnar Knudsen både en statue av seg selv i kjent positur med flosshatt og frakk på armen og en gate oppkalt etter seg – Gunnar Knudsens vei.

Forfatter og statsviter Per E. Hem fortalte i en noe humoristisk tone om Gunnar Knudsen som en type som kjørte på, var kalkulerende og som tok ansvar og styrte landet som en patriark. 

– Gunnar Knudsen var den perfekte leder under verdenskrigen. En mann med sterk selvtillit, handlekraft og som ikke var redd for noe. Han var myndig og til å stole på. Han var politikeren hele Norge var på fornavn med og ble vår første landsfader, sa Hem. 

LES OGSÅ: USNs første vitenskapelige tidsskrift

Fagfolk fra USN på scenen

Flere USN-fagfolk stilte som foredragsholdere på seminaret. Professor emeritus Halvdan Eikeland snakket om Gunnar Knudsens syn på statsmaktens rolle innenfor økonomisk politikk, mens førsteamanuensis Eirik Brazier snakket om Gunnar Knudsens utfordringer under første verdenskrig.

Førsteamanuensis Dag Einar Thorsen fortalte i foredraget sitt om Gunnar Knudsen og borgerlig oppdemmingspolitikk. Professor Nils Ivar Agøy snakket om Gunnar Knudsen og grunnene til at Norge ikke fikk noe to-partisystem.

Filmet GUnnar Knudsen-seminaret og sendte direkte på Youtube.

USN-rektor Petter Aasen holdt en hilsen under åpningen av seminaret, mens viserektor for forskning, innovasjon og internasjonalisering, Pål Augestad, og biblioteksjef Frode Bakken var blant ordstyrerne.

Augestad ledet dessuten programkomiteen for seminaret, som var satt sammen av fagfolk fra alle arrangørene.  

Seminaret ble også filmet og sendt direkte på YouTube av Bjørn Ivar Nilsen Haugdal fra USNs enhet for Digitalisering og Utdanningskvalitet (eDU). 

LES OGSÅ: Doktorgrader i 25 år

 

Gunnar Knudsen (1848-1928)

Gunnar Knudsen var skipsreder, ingeniør og industribygger. Han var også venstremann og statsminister i Norge i to perioder før og under 1. verdenskrig (1908-1910 og 1913-1920).

Født 19. september 1848 i Arendal og døde 1. desember 1928 i Skien.

Gunnar Knudsen la grunnlaget for det moderne Norge. Han var hjernen bak konsesjonslovene som ble viktige for norsk kraftindustri, han sto i bresjen for de Castbergske barnelover og han var en forkjemper for arbeidernes rettigheter, blant annet for innføringen av åttetimersdagen. 

I hjemfylket var han en av Grenlands mektigste og betydningsfulle næringslivsmenn gjennom tidene. Han grunnla en rekke bedrifter, og han spilte en nøkkelrolle i oppstarten av Porsgrunds Porselænsfabrik og Norges første el-verk som forsynte private husholdninger, dagens Skagerak Energi.

Arrangører av Gunnar Knudsen-seminaret under Forskningsdagene 2018 var Universitetet i Sørøst-Norge, partiet Venstre, Telemark museum, Skagerak Energi AS, Borgestad ASA, Skien kommune og Telemark fylkeskommune.
 

Forskningsdagene 2018

Forskningsdagene er en festival over hele landet i regi av Forskningsrådet.

Årets festival foregår fra 19. til 30. september med tema oppvekst. 

Universitetet i Sørøst-Norge deltar i den nasjonale kunnskapsfestivalen med flere ulike arrangementer i alle våre tre fylker.

Se USNs program her

Les mer om Forskningsdagene her