Søndag 25. februar arrangertes Spellemannprisen 2017 i Oslo Konserthus, der norske artister og komponister ble hyllet og premiert. Blant de nominerte fant man to av Høgskolen i Sørøst-Norges (HSN) egne – og et campus-produsert album.
– Det er alltid stas å få en slik anerkjennelse, sier høgskolelektor Ånon Egeland.
Han var nominert sammen med svenske Mikael Marin i klassen Folkemusikk/tradisjonsmusikk for albumet Sorpesoll. Anne Hytta var artisten som til slutt stakk av med prisen i klassen.
Se og hør Kvifte og Egeland opptre sammen med Per Midtstigen under Spellemannprisen 1977:
Store forskjeller
Professor Emeritus Tellef Kvifte har vært produsent på Sorpesoll, som i tillegg er spilt inn i lydstudioet på campus Rauland.
– Vi brukte kun to mikrofoner under innspillingen av Sorpesoll, og hele albumet ble spilt inn på én og samme dag, sier Kvifte.
– Det synes jeg er litt morsomt med Spellemannsprisen. I salen finner du både dem som bruker hundretusener av kroner og måneder på å spille inn et album, også finner du slike som oss.
Usn.no har tidligere omtalt Sorpesoll der Egeland forteller om albumets lydbilde.
Visste om pris på forkant
Søndagen var langt fra første gang Egeland og Kvifte gjestet den årlige prisutdelingen. Tre ganger tidligere har Egeland vært nominert, mens Kvifte har vært med på å motta fem priser. Allerede i 1977 gikk de to sammen opp på scenen, både for å motta pris og for å opptre (se video lenger ned i teksten).
– Per Midtstigen og meg var nominert for albumet «I heitaste slåtten», der Tellef var hanket inn som musiker på plata, sier Egeland.
– På den tiden var jeg så fersk at jeg ikke hadde hørt om Spellemannsprisen, så jeg skjønte ikke hva de pratet om da de ringte og fortalte at vi hadde vunnet.
Kvifte, som da jobbet i musikkredaksjonen til NRK, kjente derimot bedre til arrangementet og hvorfor man fikk vite om premietildelingen i forkant.
– Før skulle alltid artistene opptre rett etter at de hadde mottatt utmerkelsen, forteller Kvifte.
Egeland humrer når han tenker tilbake på det.
– Vi skulle likevel oppføre oss overrasket under selve arrangementet for TV-publikummet. Selv om jeg tenkte det måtte jo virke pussig for seerne at alle vinnerne tilfeldigvis hadde med seg alt av instrumenter i salen.
Allerede tatt hjem pris
Selv om det ikke ble Spellemannpris er Sorpesoll likevel et prisvinnende album. Senhøsten 2017 ble albumet belønnet med seier i kategorien tradisjonelt samspill under Folkelarmprisen – en årlig prisutdeling som hedrer norsk folkemusikk og folkedans.
LES OGSÅ: HSN-stipendiat Anders Røine er kåret til årets folkemusiker av Folkelarm
Ifølge Kvifte er prisen og spellemannominasjon sterke kvalitetsindikatorer.
– Norsk musikkeksport har eksplodert i løpet av de siste årene. I dag har vi en veldig oppgående musikkbransje som er blitt profesjonalisert i de fleste ledd. Samtidig er det teknisk nivået og antallet som kan leve av norsk folkemusikk høyere enn noen gang, så det sier mye om hvilken musiker Ånon er.
Egeland forteller at folkemusikkmiljøet i Norge er voksende, og at verken nominasjoner eller priser er så enkelt å få som mange kanskje tror.
– Det er ekstremt mye som utgis, og det meste av det kan forsvares. Under Folkelarmprisen var det over 70 påmeldte nominasjoner. Man kan jo bruke landskappleiken som målestokk, og den hadde over 1200 påmeldte i fjor. Og da snakker du om den harde kjernen som dyrker det særeste av det sære innenfor bransjen.
Hør Hovassvia fra Sorpesoll i denne videoen som er spilt inn ved campus Rauland:
Studenter i studio
På campus Rauland er ikke forholdene større enn at både Egeland og Kvifte er på fornavn med de fleste studentene. De tror også det er sunt for studiemiljøet at man har lærere som «har et liv utenfor skolen».
– Jeg har følelsen av at studentene synes det er litt stas å ha lærere som også er utøvende musikanter. På den måten får de jo en kontakt med et utøvende miljø, istedenfor at de sitter der med en kjip gammel gubbe som bare gir dem oppgaver, sier Egeland.
Ifølge Kvifte får studentene også prøve seg i innspillingsstudioet, hvor det til sammen er blitt produsert fem album.
– Tid i studioet er ikke en del av fagplanen, men i forbindelse med prosjekter der studentene skal ut å spille får de bruke studio. Da får de høre på det de selv fremfører, og samtidig får de erfaring med innspilling. To av albumene som er spilt inn er faktisk rene studentalbum, sier Kvifte.
Jobb å få
Egeland og Kvifte har jobbet på høgskolen i henholdsvis 19 og 6 år, men også innen det akademiske arbeidslivet har de et forhold som strekker seg langt tilbake i tid.
– Etter Spellemannsprisen i -77 begynte jeg på Universitetet i Oslo og hadde Tellef som lærer. Ung lærer, gammel student kan man vel si, sier Egeland.
Som ansatte på instituttet på Rauland har de begge vært opptatt med å tilrettelegge for en læringsform som er fleksibel.
– Vi ønsker at studentene i stor grad skal få bestemme hvordan de vil vektlegge mengden teori og utøving i studiene, sier Kvifte.
Egeland mener formen gir gode resultater.
– Vi ser at de aller fleste studentene våre, både dem som studerer folkemusikk og dem som studerer folkekunst, får jobb etter studiene. Av dem som markerer seg som profesjonelle folkemusikkutøvere i dag, har et flertall av dem en fortid i fra Rauland. Samtidig er det såpass mye teori i læreplanene våre at man også kan få jobber som for eksempel arkiv og museum. Jeg mener at vår relativt like fordeling mellom teori og utøving er det som skiller oss fra våre konkurrenter, som ofte er mer opptatt av det ene eller det andre. Våre studenter får begge deler.